HAMAS: Tilhengere av Hamas feirer den islamistiske seieren i studentvalget ved Bir Zeit-universitetet i Ramallah.

Kan oppnå langvarig våpenhvile med Hamas

Indirekte forhandlinger mellom Israel og Hamas har pågått i flere måneder. En midlertidig avtale kan være underveis, selv om Hamas ikke vil anerkjenne den israelske staten.

Både israelske og arabiske medier har den siste uken rapportert om samtalene, som har foregått langt unna offentlighetens søkelys. Mellommenn fra FN, Europa og Qatar skal ha vært i aksjon og målet har vært å få Hamas med på en våpenstillstand.

LES: Netanyahu signerte koalisjonsavtaler

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hamas skal i en gitt periode, for eksempel tre til fem år, avstå fra fiendtlige handlinger mot Israel. Israel vil på sin side løse opp blokaden enda mer og ta en rekke steg for å hjelpe økonomien i Gaza.

Ønsker avtale

Amos Harel, en ledende forsvarsanalytiker i Israel, skriver i avisen Haaretz at den politiske delen av Hamas så langt ser ut til å ha et sterkere ønske om en avtale mer enn hva Israel har. Dette til tross for motstand fra den militære delen, som nylig fornyet båndene til Iran.

På israelsk side tror han en indirekte avtale på flere måter kan appellere til statsminister Benjamin Netanyahu og den nye regjeringen han er i ferd med å danne. Israel slipper å anerkjenne Hamas, avtalen vil være et svar på internasjonal kritikk av manglende handling, president Mahmoud Abbas blir satt på sidelinjen og Netanyahu kan argumentere for at sommerens Gaza-krig ikke endte uten resultater.

Kritisk Fatah

I Ramallah, på Vestbredden, går det styrende Fatah-partiet til Mahmoud Abbas sterkt mot en avtale mellom Israel og Hamas. Frykten er at Hamas skal bli styrket på bekostning av Fatah.

I aviser på Vestbredden anklages dessuten Hamas for å ville forlate kravet om en løsning for alle palestinerne og for stilltiende å godta at båndene mellom Gaza og Vestbredden slites i stykker.

Det svirrer også rykter om at Hamas snart er rede til å opprette staten Gaza.

Kairo-samtaler

Ønsket om en felles palestinsk forhandlingsstrategi og direkte samtaler mellom partene deles av den palestinske analytikeren og demokratiaktivisten Walid Salem, som Dagen møtte sammen med andre internasjonale journalister i Jerusalem.

– Gaza er det eneste området som Israel anerkjenner som palestinsk. Vestbredden omtales som et «omdiskutert» område. Dersom det skal bli en løsning som omfatter alle palestinere, må vi tale med én stemme, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Salem ser for seg nye samtaler i Kairo, under egyptisk oppsyn, slik tilfellet var i 2011. Her ønsker han at både Hamas, Fatah og gjerne også mer ekstreme grupper som Islamsk Jihad, kan delta. Han mener gruppene i forhandlingsspørsmålene står nærmere hverandre enn en skulle tro.

– Den store forskjellen er selvsagt at Hamas ikke vil anerkjenne staten Israel og at organisasjonen ønsker en midlertidig fredsavtale, en såkalt hudna, på for eksempel 10 år, sier Salem.

Religiøst språk

Salem mener Israel bør inngå en avtale med palestinerne, selv om den bare blir av midlertidig karakter.

– Når du snakker med sekulære mennesker, bruker du et sekulært språk. Overfor de religiøse må du bruke en annen terminologi. «Hudna» er et begrep de religiøse forstår. Mange innen Hamas snakker nå om en ti års våpenstillstand, som deretter kan utvides med ti nye år. Det finnes også moderate krefter som åpner for femti år, sier Salem.

Mislykket i Gaza

Han har forståelse for at israelere er skeptiske til å inngå forpliktende avtaler med med en organisasjon som ønsker landet deres fjernet fra kartet. Eksperimentet Gaza har heller ikke vært vellykket sett fra ståstedet til de som ønsker fred.

– Men vi har ikke tid til å vente på at Hamas skal godkjenne Israel. Dersom vi får til en avtale, vil det skje en utvikling i samfunnet. Folk i Gaza vil bli vant til større frihet og velstand og jeg tror ikke at flertallet etter ti år med fremgang vil ønske seg tilbake til en situasjon med krig og blokade, sier han.

Ikke ideologisk

– Men viser ikke islamistenes seier ved studentvalget i Ramallah nylig, at Hamas er i ferd med å feste grepet også på Vestbredden?

– Nei, jeg tror ikke det. Resultatet ved Bir Zeit-universitetet var bare ett av mange. I Hamas-vennlige Hebron ble det uavgjort mellom Fatah og Hamas. Vi er et demokrati i baby-fasen. Folk stemmer ikke ideologisk, men mot det bestående som enten oppfattes som korrupt eller handlingslammet. Flertallet av de som stemte på islamistene i Ramallah, var ikke selv islamister. Sannsynligvis hadde Fatah vunnet i Gaza og Hamas på Vestbredden, dersom det hadde vært valg i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vil det bli nyvalg i de palestinske områdene i nær fremtid?

– Det ser jeg mørkt på. Både Hamas og Fatah frykter nederlag og vil derfor ikke ta initiativ til valg nå, sier Walid Salem.

Hudna

En hudna er er en midlertidig våpenhvile. Ordet «hudna» er arabisk og betyr «ro» eller «stille».

Den mest kjente hudnaen var en ti år lang avtale inngått i år 628 mellom Muhammed, som representerte byen Medina, og Qurays-stammen i Mekka.

I israelsk-arabiske forhandlinger vil tilhengere av en hudna se på dette som en forløper til en ekte fredsavtale.

Kritikere vil hevde at en hudna vil gi gjøre palestinske grupper istand til å omgruppere seg til nye fremtidige angrep.

Les også
Konfirmanten Jon samlet inn 33.000 kroner til Gaza
Les også
Carter og Brundtland ber om valg i Palestina
Les også
Israel advarer mot terrortrussel i Tunisia
Les også
Etiopiske jøder protesterer mot israelsk politivold
Les også
Netanyahu signerte koalisjonsavtaler