STORE SKADER: Storbrannen i Lærdal i januar gjorde store skader i Lærdalsøyri.

Julefeiring i brannherjede bygder

I både Lærdal og Flatanger har de første familiene flyttet tilbake til nybygde hus etter storbrannene i januar, i tide til å feire jul i eget hjem.

Det er snart ett år siden flammene herjet i den tette bebyggelsen i Lærdalsøyri, sentrum av Lærdal.

Kraftig vind, bitende kulde og usedvanlig lite nedbør gjorde at brannmannskapene ikke klarte å få kontroll over flammene. Til sammen 40 bygninger brant ned til grunnen 18. og 19. januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Alle husene som ble skadd, er reparert. Det er fortsatt mange tomme tomter, men alt er ryddet. Så det ser ikke ut som et brannområde, sier ordfører Jan Geir Solheim (Sp) til NTB.

Sjokk og tårer etter dødsbrannen

Hurtigbehandl ing

For at bygda skulle komme seg videre, ble ekstraressurser satt inn for å behandle byggesøknader raskt. Men det har gått ut over kommunekassa, som er bunnskrapt.

– Alle byggesøknader er behandlet. Det er mange hus som er under oppføring, men foreløpig er det bare tre personer som har flyttet inn i to ferdige hus. Det er mellom åtte og ti hus som er i ferd med å bli gjenreist, forteller Solheim.

Noen hull vil det likevel bli i brannområdet. Tre-fire tomter er lagt ut for salg, og flere kommer det sannsynligvis til å bli, tror ordføreren.

Bygger kopi

Under brannen nådde aldri flammene den eldste delen av Lærdalsøyri, der det er flere fredede og vernede bygninger. Likevel gikk ett fredet hus tapt i brannen, en tomt som nå er avfredet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men han som eier huset, har bestemt at det skal bygges en utvendig kopi av det gamle.

– Kommunen har deltatt i møter med arkitekt, og både vi og Riksantikvaren er glad for at han vil gjøre det på den måten, sier ordføreren.

Det fredede huset, som kalles Synneva Eris hus, ble bygget i 1840, da som to bygninger som huset et bakeri og en bolig. Det ble fredet allerede i 1923.

Bare noen dager etter storbrannen i Lærdal brant det også i Flatanger i Nord-Trøndelag. Brannen startet 27. januar, og 55 boliger ble totalskadd. På Frøya i Sør-Trøndelag var det også en stor skog- og gressbrann, men der var det kun en turisthytte som brant ned.

Flytter tilbake

Også i Flatanger gjorde kommunen det den kunne for å få fart på gjenoppbyggingen ved å behandle søknader raskere enn vanlig.

Forrige uke flyttet den første familien tilbake til nybygget hus, så vidt i tide til julefeiringen.

– Det betyr utrolig mye for oss at vi kan være her i jula, og få pakket det meste ut til julekvelden, forteller Birgit Fossvik til Namdalsavisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I jula får vi tid til å tenke over hva som egentlig har foregått i 2014, legger ektemannen Åge til.

Familien var en de mange som mistet alt de eide i brannen, og de var aldri i tvil om at det nye huset skulle reises på samme sted som deres gamle hjem ble flammenes rov.

Januar-branner

Brannen i Lærdal: Startet før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadd. Til sammen 70 personer ble hjemløse. Brannårsaken er uklar.

Brannen i Flatanger: Startet sent om kvelden 27. januar. Alle 33 fastboende i Hasvåg og Småværet ble evakuert fra de anslagsvis 20 boligene i området. Da det ble meldt at brannen var slukket 29. januar, var 55 bygninger totalskadd. Brannen skyldtes trolig gnister fra en strømlinje.

Brannen på Frøya: Startet 29. januar. Rundt 700 personer ble evakuert fra sine hjem. Brannårsaken kan ha vært uforsiktig omgang med ild.

Ifølge Meteorologisk institutt var det i denne perioden stor gress-, lyng- og skogbrannfare på Vestlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland,

NTB

Les også
Sjokk og tårer etter dødsbrannenElisabethsøstrene
Les også
100 evakuert etter storbrann i Trondheim
Les også
Politiet mener moskébrann i Sverige var påsatt
Les også
Brann i nonnekloster - eldre kvinne omkom