– Jødehatet lever fortsatt i Norge

Forfatter og journalist Marte Michelet mener at vi må gjøre alt vi kan for å beskytte den jødiske minoriteten i Norge.

– Det er veldig viktig at det norske samfunn forstår hvor utsatt jødene er i vårt land. De har alltid vært få, og er svært forsiktige, forteller Marte Michelet til Dagen.

Hun utgav nylig den kritikerroste boken «Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust». Michelet legger ikke fingrene imellom når hun skildrer Norges behandling av jødene under krigen.

– Det er ingen annen forbrytelse begått i Norge som kan sammenlignes med at totalt 765 jøder blir drept i det norske Holocaust – alt fra en baby på seks uker og til en gammel mann på 82 år, sa forfatteren nylig til vår avis.

Situasjonen i dag

Michelet kommer nå med en advarsel også når det gjelder de norske jøders situasjon i vår egen tid.

– Jødene har en lang historie med å oppleve seg som uønsket i Norge, og den jødiske minoritet trenger å føle at de har storsamfunnet i ryggen. Ikke bare på grunn av vår historiske arv overfor jødene, men fordi de har en selvsagt rett til å være i Norge, sier Marte Michelet.

Sions vises protokoller

Når det gjelder forholdene her i landet, så peker hun på at leder for Norwegian Defence League i Sogn og Fjordane for ikke lenge siden bestilte en ny utgivelse av det falske skriftet «Sions vises protokoller».

– Vi vet ikke helt hvem som er antisemitter i Norge, og heldigvis arbeider HL-senteret med å overvåke holdningene. Noen ganger kan vi få inntrykk av at det foretas en kobling mellom antisemittismen i Norge og den muslimske minoritet i landet vårt. Men vi har ingen undersøkelser som forteller noe om dette forholdet, påpeker Marte Michelet.

Hun legger til at i undersøkelsen «Antisemittisme i Norge», som HL-senteret publiserte i mai 2012, var det knapt noen muslimske respondenter.

Etniske nordmenn

– De som i undersøkelsen sier at det ikke vil ha en jødisk nabo eller en jøde i familien, er etniske nordmenn. Vi gjør det alt for lett for oss selv om vi tror at antisemittismen er importert og ikke har noe med oss å gjøre. Derfor kan vi ikke toe våre hender. Det er veldig viktig at vi er ærlige om de holdningene som finnes i ytterkantene av det dannede norske samfunn, for her sitter negative holdninger til jøder i veggene, sier Marte Michelet.

Voksende antisemittisme

Hun forstår at jødene i Europa er reddere nå enn de har vært på mange tiår, fordi de blant annet opplever attentater mot synagoger og andre jødiske institusjoner.

– Selvfølgelig setter det en skrekk i deg hvis du frykter å bli sprengt i luften hvis du går til gudstjeneste. Den frykten må vi ta på alvor, understreker forfatteren, som er bekymret for en voksende antisemittisme i Europa.

Enig med Michelet

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo er helt enig i det som kommer fram i intervjuet med Michelet.

– Hun kommer med en innsiktsfull beskrivelse. Samtidig som det er en liten jødisk minoritet i Norge, så er den også sårbar. Men det er viktig å få fram at de fleste i Norge ikke er antisemitter, sier Kohn til Dagen.

Han legger til at ifølge undersøkelser dreier det seg om 15 prosent av befolkningen. Det er mye mer enn i Sverige, og dobbelt så mange som i Danmark.

– Men vi jøder er optimister, og fokuserer mest på de 85 prosent som ikke er antisemitter. Samtidig er det nok å ta fatt i. I HL-senterets undersøkelse fra 2012 var det for eksempel anslagsvis 150.000 nordmenn som forsvarte skuddene mot synagogen i 2006, sier Ervin Kohn.

Han vil på vegne av den jødiske minoritet understreke at de føler at de har norske myndigheter i ryggen.