Norske barn tør ikke stå fram som jøder

Antisemittismen har vokst i Norge de siste åra, og noen unge jøder er blitt så hetset at de har valgt bort sin jødiske identitet. Bildet er likevel sammensatt.

Det er både godt og mindre godt å være jøde i Norge, skal vi tro undersøkelsen «Jødisk liv i Norge». Men noen bytter skole, bosted og sågar sin jødiske identitet for å få fred.


Dette kom fram under den aller første pressekonferansen som er holdt i Det Mosaiske Trossamfunns samfunnshus i Oslo, om jøders levekår på norsk jord.


FAKTA OM Jøder i Norge:Det er et sted mellom 1300 og 1500 jøder i Norge.På under en uke er sider av deres liv belyst gjennom to undersøkelser, den første handler om antisemittisme og er gjennomført av Holocaust-senteret, den andre handler noe bredere om jøders liv i Norge og er laget på oppdrag fra Det Mosaiske Trossamfunn.Den siste undersøkelsen ble lagt fram tirsdag og viser blant annet at antisemittismen oppleves som stigende for jøder i Norge, og at flere barn og ungdommer blir hetset og trakassert på grunn av sine jødiske bakgrunn.


- Ydmyke

- Vi er ydmyke over oppmerksomheten dette bitte lille jødiske samfunnet får, sa jødenes talsmann i Norge, Ervin Kohn og ønsket velkommen et forholdsvis stort antall journalister tirsdag.

Undersøkelsen Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) har gjennomført, presenteres en snau uke etter Holocaust-senterets undersøkelse om antisemittisme. Kohn mener den markerer et tidsskille i norsk forskning, som den første store undersøkelsen om antisemittisme her til lands. At DMT legger fram sin undersøkelse nesten samtidig, er et tilfeldig sammenfall.


LES OGSÅ:Fordommene mot jødene lever Jødehatet lever
-d Grotesk kunnskapsløshet om jøder



Skiftet ut jødisk navn

DMTs undersøkelse er både kvalitativ og kvantitativ. Den ene delen er en bred spørreundersøkelse, den andre består av noen forholdsvis få dybdeintervjuer, presentert som «Slik er det å være jødisk barn og ungdom i Norge».



Jødisk jente måtte bytte skole


Islin Abrahamsen og Chava Savosnick har intervjuet 21 unge jøder i skolealder og opp til 25 år. Mange av dem forteller om jødehets, dels av en slik karakter at de spurte har valgt å ikke lenger stå fram som jøde, men sett seg tvunget til å legge sin jødiske identitet bak seg. Noen har til og med skiftet navn.


- En jente vi snakket med, byttet skole to ganger og forandret sitt jødiskklingende navn, fortalte Chava Savosnick og sa at noen jødiske barn tror det er helt normalt å være ensomme og ikke å ha venner.

- Vi har gjort filmintervjuer med 21 stykker og sendt et spørreskjema til foreldre for å dokumentere hvordan barn og unge opplever antisemittisme og hvordan for eksempel skolen håndterer dette, sa Islin Abrahamsen.




Lettere og grov hets

Hun sa at antisemittisme kommer til uttrykk både i skolen, på skoleveien og i fritiden. Antisemittismen varierer fra spredte skjellsord til grov trakassering, trusler, taggede ukvemsord og uthenging på Facebook. Jøde som skjellsord brukes ofte, også om jøder ikke er til stede. Jødevitser som henviser til Holocaust, er ikke uvanlig.


Et barn forteller: «De populære kommer bort, kaster en mynt på bakken og sier: Skal du ikke ta den opp, for du er jo jøde?»


En lærer som så opptrinnet, grep ikke inn. Andre forteller at lærere og skoleledelse har grepet inn, men også at jødehets bagatelliseres: «Det er ikke verre å bli kalt jævla jøde enn jævla vestlending».

En annen forteller om en idrettsleder som ropte at «Den som kommer sist, er jøde», kanskje uten å vite at det var en jøde i gruppen. I dette tilfellet tok idrettslaget affære.


«Jævla massemorder»

Jødiske barn og unge gjøres ikke sjelden ansvarlige for Israels handlinger, som under Intifadaene. En lærer underviste om Gazakrigen, og i friminuttet ble en jødisk elev kalt «Jævla jøde og massemorder».



- Hva slags holdninger har denne læreren formidlet i samfunnsfagtimen? undret Savosnick.


Hun mener unnfallenhet er vanlig, men registrerte at andre minoritetsbarn kunne være en støtte for jødiske barn.

Både hun og Abrahamsen understreker at bildet ikke er ensidig negativt. Jøder får også positiv interesse, for eksempel om sine skikker.

- I fjor var det 115 skoleklasser innom synagogen her på besøk, fortalte Ervin Kohn. 


(Dagen)