Jakter symboler i mysteriet om kristningen av Norge

Den offisielle versjonen av Norges kristning finner sted på Moster rundt år 1000, og har de kristne kongene Håkon den gode og Olav Trygvasson i hovedrollene. Men var det virkelig her det skjedde?

Nei, mener arkeolog Sæbjørg Walaker Nordeide. Hun jakter på svaret mange forskere ønsker å finne: Når kom Kristendommen til Norge, og hvordan skjedde det?

Det høres kanskje rart ut, men sporene etter Kristendommens første inntreden i Norge er få og upålitelige.

Romsdals-øy

På en liten øy i Romsdalsfjorden tror likevel arkeologen at hun har funnet svaret på gåten. Navnet på øyen er Veøy. Den grønne flekken er ubebodd i dag, men var et senter for handel, kultur og religion på 800-tallet. Graver på denne øyen kan gi svar på de vanskelige spørsmålene om kristningen av Norge.

- Rett her inne, sier Sæbjørg og viser oss veien inn til utstillingen av kirkekunst på Universitetsmuseet i Bergen. Jeg har nettopp forlatt de fargesprakende høstbladene ute til fordel for arkeologiske gjenstander i de mørke gangene på museet.

Arkeolog Sæbjørg Walaker Nordeide bærer tre bøker under armen. En av dem er «The Viking Age as a Period of Religious Transformation» (Vikingtiden som en periode av religiøs forvandling). Hun er selv forfatter av den mørkegrønne boka som handler om hvordan Norge ble kristnet i Vikingtiden. Arkeologen leder oss frem til en glassmonter som inneholder en rekke arkeologiske gjenstander.

- Hvilke spor skal man se etter når man leter etter veien Kristendommen tok i Middelalderen?

- Vel, korset er et opplagt tegn, men også et svært upålitelig tegn, forklarer Nordeide.

Nettopp korset var viktig i tidligere biskop Fridtjov Birkeli sin studie av Norges kristning. I 1973 publiserte han boken «Norske steinkors i tidlig middelalder». Birkeli var i flere år misjonær på Madagaskar og mente derfor at Kristendommen ikke kunne ha kommet plutselig til Norge.

Erfaringene fra misjonsfeltet fortalte ham at den måtte ha kommet langsomt. Birkeli tok utgangspunkt i de skriftlige kildene fra Snorre og steinkorsene, og daterte kristningen til år 950 - 1000.

Han trodde også at kristningen hadde skjedd fra England. Men steinkorsene den nå avdøde biskopen brukte i sin studie kunne ikke tidfestes. Dermed fortalte de lite om tidspunktet for kristningen.


Korset med ulike betydninger

- Men et kors er et kors, ikke sant? Og et kors er kristent. Eller er det virkelig det?

- De monumentale korsene er uomtvistelig kristne, men det er ikke alltid at vi kan ta det for gitt at korset er kristent. Se bare på den ringen der, sier Nordeide og peker på en jernring smykket med en rekke kors.

- Det er en torshammer-ring. Korsene ser ut som kristne kors, og hadde de blitt funnet enkeltvis hadde vi nok tenkt at de var små kors. Et T-kors eller Antoniuskors er nemlig forvekslende lik en Tors hammer. Men nå forteller konteksten oss en annen historie. Vi finner nemlig ikke andre eksempler på at mange kors er hengt på en ring på den måten, forklarer arkeologen.

At det kristne korset kan forveksles med tegnet for Tors hammer finner vi også eksempler på hos Snorre.

I Snorre-sagaen møter vi Håkon den gode. Han er på Lade og gjør korsets tegn i en norrøn setting hvor de ofrer til ære for Odin. Håkon blir han kritisert for at han korser seg. Han risikerer å skape ville opptøyer. I dette kritiske øyeblikket springer det en mann frem og forklarer at det ikke er korsets tegn Håkon den gode gjør, men tegnet for Tors hammer.

- Likheten mellom de to symbolene er vanskelig rett og slett fordi vi har hatt korssymboler helt tilbake til bronsealderen, forklarer arkeologen.

- Vi må lese korset i dets sammenheng, og her finner vi flere eksempler på at korset ble brukt i ritualer som ikke var kristne, forklarer hun.

De kristne symbolene

- Korset som kristent symbol kan være problematisk å tolke, hvilke andre kristne symboler kan gi oss svar på gåten om kristningen?

- Vi har flere andre kristne symboler, men disse er kanskje enda vanskeligere å tolke. Lammet kan være et symbol for Guds lam, men kan også symbolisere et helt vanlig lam. Også fisken forekommer jo både i en kristen kontekst og som en vanlig fisk. Vi har også noen små miniatyrbøker som kan symbolisere Bibelen, men de har vi få av i Norge. Stearinlyset er også et symbol som kan tolkes inn i en kristen kontekst. Etter hvert kommer også pilgrims-symbolene, men de kommer så sent at de ikke sier så mye om når Norge ble kristnet.

Kristne symboler kan altså være vanskelig å bli klok på, derfor har Nordeide og andre arkeologen vendt blikket mot gravplassene.

- Vi skal ta oss en tur opp i andre etasje, sier arkeologen og viser oss vei opp en mørk trapp i massiv tre. Skinnet fra høstsolen bader andre etasje i et gyllent lys. Men det er bare for et lite øyeblikk, for vi skal atter en gang inn en mørk gang som minner mye om en middelalderkirke. Gamle norske treskjæringer pryder veggene og det føles som om man befinner seg i en kulisse fra Ringenes Herre.

Lang forskning

Nordeide drar frem en ny bok. På omslaget står det Gammelnorsk homiliebok. Boken er den eldste kjente norske boken vi har, og er en samling prekener på norrønt.

- Den forteller noe om hvordan kristne skulle forholde seg til kirken og samfunnet. Den er sannsynligvis skrevet i Bergen på 1100-tallet, forteller arkeologen.

Boken inneholder blant annet forordninger for hvordan en kristen begravelse skal foregå.

- For eksempel skulle en kristen kirkegård vies av en biskop. Likene skulle ikke brennes, og de skulle begraves i retning øst-vest.
Og da er vi tilbake til Veøy i Romsdalsfjorden. Det er her de avgjørende sporene kan finnes.

- Min teori er at Kristendommen først kom til Veøy i Romsdal.

- Altså ikke Moster?

- Det er 900-tallet. Og det er bygget på de skriftlige kildene fra Snorre som forteller om at Olav Tryggvason lot bygge en kirke der i år 995.

- Men gravene på Veøy viser et nytt bilde. Gravene er datert 800-tallet eller helt i begynnelsen av 900-tallet. Og det er før kongene på Moster. En teori er at misjonærer fra England eller Irland kom til Veøy og dannet et kloster der.

- Denne etableringen av den kristne troen kom altså før kongene innførte Kristendommen i Norge. De første sporene av kristentro i Norge er altså ikke knyttet til verken byer eller til herskere.


Frøet og treet

- Kan vi si at Kristendommen kom som et frø snarere enn som et tre?

- Ja, aller først kan du godt si at den kom som et frø.