Jakter alt som er av bedehus

De eksperimenterer med bedehusmusikk og har et ønske om å synge på alle typer bedehus - også de som ikke lenger er i drift.

Har bedehuset mistet seg selv på veien? Og er dørene åpne nok til å slippe fremtiden inn?

Spørsmålene er hentet fra vokalgruppen Tabula Rasas egen hjemmeside der de filosoferer om utviklingen i bedehusland. Et spørsmål de stiller seg er om bedehus bare blir hus når de omgjøres til for eksempel låve og skatehall.

Urfremføring

I fjor hadde gruppen urfremføring av et verk som er i stadig utvikling og som har fått tittelen BEDEHUS-LAB.

– Vi som er med i gruppen har nokså ulik bakgrunn. Noen har gått på bedehuset, andre har ikke noe forhold til det. Det har vært spennende å lage en forestilling der vi har lagt vekt på å se bedehuset ikke bare fra innsiden, men også fra utsiden, sier Sigrun Jørdre.

Sangeren er utdannet ved Griegakademiet i Bergen og del av gruppen på seks sangere.

Hun omtaler forestillingen som et samtidsmusikalsk teater og visuell forestilling. Jørdre tror at lydbildet vil være uvant for mange.

Endrer seg fra gang til gang

– Det vil nok oppleves annerledes enn en tradisjonell konsert, og man kjenner ikke nødvendigvis igjen melodien. Det er et eksperimentelt verk med fragmenter av bedehussalmer som er bearbeidet, utdyper hun.

Jørdre beskriver de som en lek med kjente former og ritualer.

Våren 2022 skal Tabula Rasa på turné på Vestlandet, og ensemblet har kommet i kontakt med flere spennende bedehus allerede.

– Vi vil gjerne møte bedehusfolk og kanskje ta med oss folk inn der som ikke har vært der før, sier Jørdre.

Hun understreker at de ønsker informasjon om alle typer bedehus der de kan ha forestillingen.

– Vi ønsker å komme dit og fremføre det vi har. Kontakten med publikum er viktig. Forestillingen blir utviklet noe på grunnlag av de tilbakemeldingene vi får, så den endrer seg litt fra gang til gang.

– Hva håper dere skal komme ut av turnéen?

– Håpet er at dette kan være en forestilling som vi kan ta med oss flere år fremover og reise rundt i landet med. Men for å gjøre det, trenger vi å komme i kontakt med folk som er tilknyttet ulike typer bedehus.

Jørdre understreker at det ikke er noe krav at bedehuset skal være stort eller ha sentral beliggenhet. De ser etter små bedehus der det nesten ikke er aktivitet lenger og bedehus som er blitt solgt og gjort om.

Delt forhold

Sangeren er aktiv i Den norske kirke, men var noen år også engasjert i et ungdomsmiljø på bedehuset der hun bodde.

– Jeg forbinder den tiden med mye latter og moro, men også følelsen av noe som var litt lukket og internt. Det var en kombinasjon av å stå litt på utsiden og observere, samtidig som det var godt å være del av et trosfellesskap med andre unge, sier hun.