Høy dødsrate blant avhoppere

Nord-koreanere som flykter til Sør-Korea har den høyeste selvmordsfrekvensen i hele verden.

Det hevder den amerikanske pastoren Eric Foley, som nylig talte under en gudstjeneste i menigheten Saemoonan i Sør-Korea. Der snakket han om den høye dødsraten blant nordkoreanske avhoppere, som han mener er adskillig høyere enn i andre land. Foley forklarer det med utbredt ensomhet og mangel på fellesskap og integrering i det sørkoreanske samfunnet.

Streng grenseovergang

Tidligere generalsekretær i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, mener bildet er mer sammensatt enn som så.

– Det er snakk om mennesker med en ekstremt traumatisk bakgrunn. Mange nordkoreanere har lidd av underernæring, mangel på medisiner, for ikke å snakke om tortur og opphold i fangeleire og fengsel, nyanserer han.

Ifølge Heitmann innebærer også flukten fra Nord-Korea, en rekke dramatiske påkjenninger. Etter at Kim Jong-un kom til makten, har grenseovergangen mellom nabolandene blitt enda farligere å ta seg over. En utvekslingsavtale med kinesiske myndigheter innebærer at nordkoreanske avhoppere føres tilbake til hjemlandet.

– Grensevakter mellom Nord-Korea og Kina har ordre om å skyte alle som prøver å ta seg over grensen, og man er ikke trygg i Kina heller. Skulle noen i det hele tatt klare å komme seg over grensen til Kina, må man gå i skjul, før man etter hvert kan ta seg videre, forklarer Heitmann.

Høy selvmordsrate

Ifølge den tidligere generalsekretæren, lever avhopperne under konstant frykt for bekjente hjemme i Nord-Korea. Myndighetene slår hardt ned på folkeflukt og straffer familie og venner av de som forlater landet.

– Frykten som henger over avhopperne er en enorm psykisk belastning som for mange avhoppere blir uutholdelig når de til slutt har tatt seg over til Sør-Korea, sier han.

Heitmann kjenner ikke til hvor mange som begår selvmord, men ser ikke bort ifra at en stor del av den høye dødsraten kan forklares med selvmord.

Han trekker en parallell til krigsfanger og -veteraner som sliter med senskader etter krig.

– Ser man på krigsfanger eller jødene etter holocaust, er det mange som sprekker psykisk i etterkant av tortur og ekstrem påkjenning. Dette er nok også tilfellet, og forklaringen på en stor andel av selvmordene blant nordkoreanske avhoppere, selv om få vil oppleve sammenligningen representativ for situasjonen, sier han. Heitmann presiserer at han ikke har vitenskapelig belegg for antagelsen.

– Men jeg kan ikke skjønne annet, sier han.

Kristne avhoppere

Åpne dører anslår at det i dag bor rundt 200.000 kristne Nord-Korea, uten at dette er helt sikre tall.

– Det kan være flere og det kan være færre. Uansett står det i stor kontrast til andelen på 30 prosent kristne i nabolandet i sør, påpeker han.

Heitmann har ikke vært i Korea selv, men har møtt en rekke nord- og sørkoreanere. Han har hørt mange vitnesbyrd om kristne som har gjennomgått traumatiske belastninger, men som har tillit til Gud.

– De har opplevd akkurat det samme som ikke-kristne avhoppere, og bærer de samme sjelelige sår. Samtidig bærer de med seg et annet håp og perspektiv enn de som ikke tror. Gud er deres eneste håp der de finner sin fremtid og fred, men det er ingen grunn til å si at de har det lettere av den grunn, understreker han.

Han tror selvmordsraten blant kristne avhoppere er lavere enn andre, og ser ikke bort ifra at kirken spiller en rolle.

– Den kristne menighet har en unik oppgave og mulighet til å vise Jesu kjærlighet til disse, både kristne og ikke-kristne, men møtet mellom nord og sør er utfordrende for begge parter.

Han peker på vesentlig kultur- og samfunnsforskjeller, som vil gjelde flere samfunn enn i de koreanske landene.

– Sør-Korea er velutviklet og moderne, og det å skulle integrere et menneske fra et totalt annen bakgrunn utfordrer.

Kirkens utfordring

Heitmann har ikke hørt om seoulkirken, Saemoonan, men sier seg enig i Eric Foley på en del punkt.

– Selv om sørkoreanske myndigheter klarer å ivareta avhoppernes basisbehov, er man som menneske avhengig av fellesskap med andre. Ofrene for det nordkoreanske regimet trenger å bli tatt vare på og integrert i samfunnet. Det er ikke en selvfølge, tror han.

Og det er her kirkens utfordring gjør seg gjeldene.

– Det er sant som Foley påpeker. Gud kaller oss til å stige ned, og møte de som lider med empati og kjærlighet. Det er kirkens oppgave og dens ansvar, sier Stig Magne Heitmann.

Forente Nasjoner

I en FN-rapport som ble publisert tidligere i år, heter det at det absolutt ikke finnes tale- eller religionsfrihet i Nord-Korea. Rapporten fastslår at av landets myndigheter anser kristendom som en stor trussel mot det politiske, sosiale og ideologiske fundamentet som staten er bygget på.

Bortsett fra enkelte statlig kontrollerte kristne kirker, er det forbudt å praktisere en kristen tro og de som gjør det, risikerer straff og forfølgelse.