- Fullt mulig å påvirke regimet i Nord-Korea

De nordiske landene bør ta initiativ til dialog med Nord-Korea, mener Geir Helgesen, direktør ved Nordisk Institutt for Asia-studier ved Universitetet i København.

Geir Hel­ge­sen er over­be­vist om at de nor­dis­ke lan­de­ne har bedre for­ut­set­ning for å komme i dia­log med Nord-Ko­rea enn mange andre land i ver­den. Han mener at våre re­gje­rin­ger kan være med og bety en for­skjell - hvis de vil.

Én grunn til dette er den nor­dis­ke sam­funns­mo­del­len med en sterk stat og om­for­de­ling av goder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det er mye i vår måte å or­ga­ni­se­re sam­fun­net på som gir me­ning i Nord-Ko­rea. Dette gir Nor­den en høy an­er­kjen­nel­se.

En annen grunn er at de nor­dis­ke re­gje­rin­ge­ne har hatt di­plo­ma­tis­ke for­bin­del­ser med Nord-Ko­rea siden 1970-tal­let, len­ger enn de fles­te i den vest­li­ge ver­den. Nor­den blir opp­fat­tet som nokså nøy­tra­le i for­hold til nord­kore­ans­ke in­ter­es­ser og ikke som del av ame­ri­kansk iso­la­sjons­po­li­tikk.

Det er dess­uten ikke bare Nord-Ko­rea som har en po­si­tiv opp­fat­ning av Nor­den.

- Også i Sør-Ko­rea er de svært po­si­tivt inn­stilt til de nor­dis­ke lan­de­ne. De ville helt klart støt­te et dia­log-ini­tia­tiv. Husk at dette er en kon­flikt som på­vir­ker dag­lig­li­vet i begge land, sier Hel­ge­sen og til­føy­er:

- Det spørs bare om vi vil. Om vi prio­ri­te­rer det høyt nok. Eller kan­skje man hel­ler burde spør­re: Kan vi la være?

Vil ny­an­se­re bil­det

Geir Hel­ge­sen er en av få nord­menn som har hatt tett og lang­va­rig kon­takt med Nord-Ko­rea. Han har fors­ket på lan­det i nær 30 år og har reist dit en rekke gan­ger. Bak uni­for­me­ne, pro­pa­gan­da­en og hyl­les­ten av Kim-fa­mi­li­en har han fun­net gans­ke al­min­ne­li­ge folk.

- De var ikke ro­bo­ter. De hadde sine egne in­ter­es­ser og gikk ikke god for re­gi­met i ett og alt. Jeg tror ikke at hjerne­vask er mulig for et helt land,

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sam­ti­dig har det slått ham at vest­lig pres­se ofte har en slag­side i dek­nin­gen av Nord-Ko­rea.

- Mye av det som skri­ves er ut­trykk for man­gel på inn­sikt i ve­sent­li­ge sam­men­hen­ger. Man bryr seg ikke om å un­der­sø­ke om der er flere sider ved saken, men vel­ger den enk­les­te: at nord-korea­ner­ne er sinnsyke, ag­gres­si­ve og blot­tet for all men­nes­ke­lig­het og for­nuft, sier fors­ke­ren, som har gjort det til et pro­sjekt å prøve å for­mid­le ett litt mer ny­an­sert bilde av dette iso­ler­te lan­det.

Mulig å på­vir­ke

I boken «Dia­lo­gue With North Korea», som Hel­ge­sen og den dans­ke his­to­ri­ke­ren og Kina-fors­ke­ren Hatla Thel­le gav ut i 2013, ar­gu­men­te­rer de for at det er fullt mulig å på­vir­ke re­gi­met. De bru­ker den sør­kore­ans­ke solkinns­po­li­tik­ken og Clin­ton-ad­mi­ni­stra­sjo­nens til­nær­ming rundt år­tu­sen­skif­tet som ek­sem­pel. Dette re­sul­ter­te i en mer åpen nord­kore­ansk hold­ning til om­ver­de­nen. Re­gi­met rea­ger­te po­si­tivt når ver­den strak­te ut en hånd.

- Men da Bush ble pre­si­dent og kom med sin ut­ta­lel­se om Nord-Ko­rea som del av «ond­ska­pens akse», for­sto nord­korea­ner­ne ingen ting. Her hadde de hatt lange for­hand­lin­ger med ame­ri­kans­ke toppo­li­ti­ke­re, og så plut­se­lig ble de feiet av bor­det. I Ves­ten vil vi si at dette er de­mo­kra­ti­ets vesen. Nye le­de­re blir valgt. Men dette gir ikke me­ning i Nord-Ko­rea.

- Vi må sørge for at de for­står hva vi mener, før vi be­trak­ter dem som idio­ter, for­ma­ner Hel­ge­sen.

Al­ler­gisk mot kri­tikk

Geir Hel­ge­sen og Hatla Thel­le pre­si­se­rer i boken at de ikke har noe ønske om å om­fav­ne det nord­kore­ans­ke re­gi­met. Der­imot vil de ut­ford­re det de opp­fat­ter som et en­si­dig fiende­bil­de, fordi de mener dette bil­det gjør det umu­lig å etab­le­re en kon­struk­tiv dia­log.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Vår vik­tigs­te grunn til å utgi denne boken er vår be­kym­ring for leve­kå­re­ne til de 23 mil­lio­ner men­nes­ke­ne som bor der,» skri­ver de.

- Hvis man har et opp­rik­tig ønske om å hjel­pe nord­korea­ner­ne bort fra un­der­tryk­kel­sen, må man stil­le spørs­må­let: Hvil­ke me­to­der er det som vir­ker? ut­ford­rer Hel­ge­sen.

Selv er han over­be­vist om at mas­siv kri­tikk ikke vir­ker. Som så mange andre asia­tis­ke land er Nord-Ko­rea eks­tremt al­ler­gis­ke mot po­li­tisk kri­tikk uten­fra.

- Hvis vi bare kri­ti­se­rer, mis­ter kri­tik­ken sin kraft.

Mot sin hen­sikt

Han har ikke sær­lig tro på at FNs grans­king av Nord-Ko­rea for for­bry­tel­ser mot men­nes­ke­he­ten vil føre til po­si­ti­ve end­rin­ger. Fak­tisk er han redd for at den vir­ker mot sin hen­sikt.

- Nord-Ko­rea har ga­ran­tert for­brutt seg mot grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­ter, og man kan sik­kert komme til in­ter­na­sjo­nal enig­het om å straf­fe dem. Men spørs­må­let blir igjen: Hvil­ke me­to­der er det som vir­ker?

Hel­ge­sen ad­va­rer mot at den mas­si­ve for­døm­mel­sen fak­tisk kan gjøre det enk­le­re for re­gi­met å straf­fe sine inn­byg­ge­re.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Re­gi­met kan peke på den fiendt­li­ge om­ver­de­nen og rett­fer­dig­gjø­re sine hand­lin­ger med at nord­korea­ner­ne må stå sam­men mot «USA-im­pe­ria­lis­men og la­kei­ene i Sør-Ko­rea og Japan.»

Over­ras­ken­de åpen­het

Under ar­bei­det med boken reis­te Geir Hel­ge­sen og Hatla Thel­le i 2010 til Nord-Ko­rea for å dis­ku­te­re mu­lig­he­te­ne for sam­ar­beid på men­neske­ret­tig­hets­om­rå­det. De ble over­ras­ket over hvor imøte­kom­men­de nord­korea­ner­ne var, selv om de hadde bedt om å få dis­ku­te­re svært kon­tro­ver­si­el­le te­ma­er.

- Mange var svært åpne. De er­kjen­te at men­neske­ret­tig­hets­si­tua­sjo­nen var et stort pro­blem og at dette var en dis­ku­sjon de var nødt til å ta med om­ver­de­nen.

Sam­ti­dig opp­lev­de de at be­gre­pet men­neske­ret­tig­he­ter, i til­legg til atom­spørs­må­let, er blitt brukt til å de­mo­ni­se­re Nord-Ko­rea, ikke minst fra ame­ri­kansk side. Dette har øde­lagt mye for mu­lig­he­te­ne til å dis­ku­te­re te­ma­et.

De to kon­klu­de­rer med at det er fullt mulig å få i stand en dia­log om men­neske­ret­tig­he­ter. Men de un­der­stre­ker at det er nød­ven­dig å velge sine ord med omhu.

- For ek­sem­pel kan det være mer pro­duk­tivt å snak­ke om «men­nes­ke­lig ver­dig­het» enn men­neske­ret­tig­he­ter.

De tror også at det kan være klokt å be­gyn­ne dia­lo­gen med å fo­ku­se­re på land­bruk, helse­ve­sen og energi­pro­duk­sjon. Alt dette er om­rå­der som er knyt­tet til Nord-Ko­reas mu­lig­het til å iva­re­ta inn­byg­ger­nes grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­ter - og som kan bety store for­bed­rin­ger i leve­kå­re­ne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hel­ge­sen mener det in­ter­na­sjo­na­le sam­funn må slut­te å stil­le be­tin­gel­ser for å inn­le­de dia­log med Nord-Ko­rea.

- Vi må gå i dia­log uan­sett. Dia­log er en for­ut­set­ning for å komme noen som helst vei. Iso­la­sjon, der­imot, er ne­ga­tivt på alle punk­ter. Ikke minst er det far­lig for be­folk­nin­gen, fordi det gjør det mulig for re­gi­met å gjøre hva de vil uten at ver­den kan følge med.

D agen

Geir Helgesen

Direktør ved Nordisk Institutt for Asia-studier ved Universitetet i København.

Har vært engasjert i Nord-Korea-spørsmål i nær 30 år og besøkt landet en rekke ganger.

Har gitt ut boken «Dialogue with North Korea» sammen med den danske historikeren og Kina-forskeren Hatla Thelle.

Les også
FN: - Nord-Korea begår forbrytelser mot menneskeheten
Les også
To kristne nordkoreanere drept
Les også
Bondevik: - Norge har ikke musklene