– Homosaken er ikke kirkesplittende

Han har aldri vært mer populær. Men både pinsevenner og katolikker kan sette kaffen i vrangstrupen når de hører Peter Halldorf snakke.

Peter Halldorf har fått stor betydning, både blant pinsevenner, katolikker og medlemmer avDen norske kirke. Med bakgrunn iPinsebevegelsen har han blitt talsperson for en økumenisk holdning og en fornyet interesse for liturgi og arven fra oldkirkene.

Han mener norske kristne bruker for mye tid på homo- og helvetesdebatt.

– Spørsmålet er hvor viktige disse sakene egentlig er, når det stilles på spissen. Det er slik at vi bruker mye energi på perifere spørsmål. Da mener jeg spørsmål som i forhold til den kristne tro og evangeliet er perifere. Jeg sier ikke dermed at de bør være uviktige. Men jeg vil kalle dem sekundære spørsmål.

Nå er han aktuell med boken «Å elske sin nestes kirke som sin egen». Halldorf åpner boken med å bruke det for norske lesere kanskje noe utilgjengelige begrepet «økumenisk martyrium».

– De som fengsles, forfølges og henrettes av militante islamistiske grupper blir jo ikke spurt om hvilken konfesjon eller kirke de kommer fra. De som blir martyrer vitner i sin død om sin tro til Kristus, men de er også ett, sier han og lener seg tilbake i sofaen.

– Ikke kirkesplittende

Pinsevennen, som har blitt kanskje Skandinavias mest betydningsfulle økumeniske stemme, sitter i munkeklær i kulturelitens høyborg,Litteraturhuset i Oslo, og siterer fra Matteusevangeliet.

«Den som ikke er med meg, er mot meg.»

– Det er både skarpt og veldig oppfordrende.

– Er det slik at du mener for eksempel homostriden ikke bør være kirkesplittende?

– Nei, jeg tror ikke det bør være kirkesplittende. Når vi ser på kirkens rolle i et sekulært samfunn, så bør vi stå sammen i det som er evangeliets glødende sentrum. Det er både smerte og usikkerhet ved å vandre sammen med mennesker som ser forskjellig på saker og ting. Det er få av de spørsmålene som vi bruker så utrolig mye tid på som er legitimt kirkesplittende.

– Hva tenker du om konservative som forlater kirken på grunn av homostriden?

– Om kirken er min mor, som det står iDet nye testamentet, hvis jeg da synes at hennes helse er dårlig, så er det en grunn til å bli. Jeg har vanskelig å se at det skal være en grunn til å gå fra henne.

– Hva er da kirkesplittende spørsmål?

– Det som rører troens sentrum, spørsmålet om Kristi identitet, påsken, oppstandelsen, spørsmålet om treenigheten og det vi bekjenner og uttrykker i vår store og felles trosbekjennelsen. Kan vi sammen istemme i den bekjennelsen, må vi også kunne vandre sammen, selv om vi kan ha ulike nyanser.

Ikke dommer

Halldorf følger fortsatt med på stridsspørsmålene i det kristne Skandinavia og er kjent med debatten om fortapelsen som har rast i Vårt Land og Dagens spalter denne høsten.

Heller ikke dette spørsmålet mener han bør være egnet til å kløyve kirken i to.

– Det ligger ikke for oss å være dommere, og det skal vi være glade for. Vi tror på en Gud som er en kjærlig Gud. Da kan du trygt overlate til Ham spørsmålet om forskjellige utganger.

Han mener likevel ikke dette er uviktige spørsmål å diskutere.

– For å finne en vei til en dypere enhet må det bety at jeg gjør mitt ytterste for å forstå den andres horisont og virkelig forstå hvordan den andre tenker. Den holdningen savner jeg ofte.

– Er det viktig for meg å forstå hvordan andre tenker og hva de mener, eller vil jeg bare beholde, bevare og styrke mine egne standpunkt?

Selv sier han lite om disse teologiske stridsspørsmålene, noe han også understreker overfor Dagen.

Ulik mottakelse

Halldorf blir i dag lest til og lyttet til i ulike kretser. Selv bedyrer han at han først og fremst skriver for sin egen del og tenker lite på forhånd over hvordan en bok vil bli mottatt.

– Men jeg har selvsagt merket meg av mottakelsen at pinsevenner reagerer på noen ting og katolikker på andre.

– Pinsevennene mener du blir for katolsk og katolikkene synes du er for lite katolsk?

– Det er en bra sammenfatning. Akkurat dette har vært reaksjonene, begge disse, diametralt motsatte reaksjonene har vært observerbare.

– Du anbefaler folk å bli i kirken de er en del av?

– Nei, det er ikke helt riktig. Men det jeg er kritisk til er konvertering av økumeniske grunner. VI må prøve å være rotfaste i den tradisjonen vi eksisterer i og vite hva vi tror på. Ut fra den overbevisningen kan vi nærme oss den andre. Det er derfor jeg taler om kirkens åndelige enhet, jeg tror veien er å konvergere, snarere enn å konvertere.

– Har du anbefalt pinsevenner å bli katolikker?

– Det har hendt at jeg har gjort det.