Håp, frykt og avsky i Glasgow
Mens noen er imponert over klimatoppmøtet i Glasgow, er andre desillusjonert og rasende. – Vi har to ulike sannheter, mener en miljø-topp.
FN-møtet COP26, som nå nærmer seg innspurten, har beveget seg langs to parallelle spor.
Nye ambisjoner, initiativer og mål om utslippskutt kom tett som hagl etter åpningen i forrige uke. Vertsnasjonen Storbritannia var pådriver bak en lang rekke målsettinger som ble lansert da stats- og regjeringssjefene var samlet i Glasgow.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig pågår de offisielle klimaforhandlingene som ble igangsatt av FN i 1995. Her er tempoet fortsatt mer på linje med en isbre som langsomt sklir ut i havet.
– Den første uken har vært en skuffelse, sa den svært sentrale klimaforhandleren Ahmadou Sebory Touré nylig til nyhetsbyrået AFP.
– Tas ikke i betraktning
Touré er leder for en forhandlingsgruppe bestående av over 130 utviklingsland – blant dem Kina, verdens desidert største utslippsnasjon.
– De fleste av våre bekymringer blir ikke reelt sett eller i praksis tatt i betraktning, sa Touré, som kommer fra det vestafrikanske landet Guinea.
Dermed er det fortsatt uklart hva som blir utfallet av denne runden med klimaforhandlinger. De dreier seg om en del ganske tekniske spørsmål med stor betydning for gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015.
Mange unge klimaaktivister føler at framdriften overhodet ikke står i forhold til omfanget av klimakrisen.
– Det er ingen hemmelighet at COP26 er en fiasko, var Greta Thunbergs knallharde dom under en demonstrasjon i Glasgow fredag.
– Bla, bla, bla
– Vi har hatt 26 COP-er. De har hatt tiår med bla, bla, bla. Og hvor har det ført oss? spurte Thunberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hun langet ikke bare ut mot sendrektigheten. Hun var også sterkt kritisk til de mange nye ambisjonene og utslippsmålene, som hun kalte tomme løfter og forpliktelser fulle av smutthull.
Den svenske 18-åringen er slett ikke alene om sin skepsis til de nye målsettingene, som i mange tilfeller ligger ganske langt fram i tid. FNs generalsekretær António Guterres mener målsettingene preges av «et underskudd på troverdighet og et overskudd av forvirring».
– Det finnes ingen mekanisme for å sikre overholdelse, ingen kapasitet til å sjekke disse påstandene, sier Frankrikes tidligere forhandlingsleder Laurence Tubiana til AFP.
Hektiske dager
Samtidig erkjenner Tubiana også at noen tolker utviklingen i Glasgow som «fantastisk mobilisering og framskritt». Hun konstaterer at to helt ulike fortellinger fortelles om møtet.
I løpet av noen hektiske dager i forrige uke lovet over 80 land å jobbe for store kutt i den kraftige klimagassen metan. Flere enn 40 land forpliktet seg til å fase ut kullkraft, mens 19 lovet å slutte å finansiere fossil energi i andre land.
India oppdaterte sitt offisielle klimamål og tar sikte på såkalt netto nullutslipp i 2070. Og over 130 land lovet å jobbe for å stanse avskoging innen 2030.
Visepresident Helen Mountford i World Resources Institute mener det eksisterer to ulike sannheter om Glasgow-møtet.
– På noen måter har vi gjort mye mer framskritt enn vi kunne forestilt oss bare for noen få år siden. Samtidig er ikke dette i nærheten av å være nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.