Han ønsker seg bare til Vesten
Sakte tømmes den irakiske oldkirkens kjerneområder for kristne. Om trenden fortsetter, er snart ingen igjen. Layth Zaki vil til Tyskland.
Den travle handelsbyen Zakho med noen hundre tusen innbyggere ligger nesten på grensen mellom Tyrkia og Nord-Irak, provinsen som siden Saddam Hussains fall har vært under kurdisk styre. Zakho ligger ved en elv og ordet kommer fra Zakhota. Bynavnet betyr seier på assyrisk, det gammelsyriske språket som fortsatt er i bruk i Irak.
Men det blir færre og færre kristne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg vil heller dø og bli begravet her enn å reise, sier Adam Tahiya Adam (55).
Han representerer det assyriske folkepartiet. I åtte år var han i den irakiske hæren under Saddam Hussain, før han byttet side til den assyriske militsen som kriget mot diktatoren på Ninivehslettene, som nå delvis er under kontroll av Islamsk Stat (IS).
Da var de alliert med de kurdiske peshmergastyrkene. Men heller ikke i de kurdiske områdene føler de kristne seg beskyttet. De fleste fra de kristne kjerneområdene har flyktet, bare i noen få landsbyer holder de kristne stand. De fleste som nå har flyktet til Zakho eller andre kurdiske byer ønsker seg videre, vekk.
– Alle vil vekk. Folk ønsker å bo i et ikke-muslimsk land.
Fordrevet
Adam er opprinnelig fra landsbyen Chellik, nær grensen til Tyrkia. På 70-tallet ble befolkningen fordrevet av Saddam Hussain. Men Adam har oversikt over de kristne familiene fra hjemstedet. Opprinnelig var de 78 familier. Men fra opprøret mot Saddam Hussain i de kurdiske og kristne områdene av Irak startet i 1991 og til i dag har mange dratt. Selv er halvparten av slekten i Australia. Bare 34 av de kristne familiene igjen.
– Om det fortsetter som i dag? Ja, da forsvinner de kristne. Jeg vil anslå at halvparten av de kristne i Zakho allerede har dratt.
– I Norge og Europa er det mange politikere som ønsker å hente flyktninger fra Syria og Irak dit?
– Jeg er mot utvandring. Det vi trenger er internasjonal beskyttelse av de kristne områdene, med internasjonale styrker, slik at vi kan få vår egen provins, som en del av den kurdiske regionen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skjult diskriminering
De kurdiske områdene skulle være trygge, her skulle de kristne kunne føle seg beskyttet. Slik er det ikke.
– Vi føler oss som annenrangs borgere, sier Adam. Til tross for at de kurdiske områdene på papiret ikke diskriminerer mot ikke-muslimer, er det mye skjult diskriminering.
– Ingen politifolk, ingen direktører, ingen sjefer eller rektorer er kristne. De er alle muslimer.
Men ikke alle er like
«Redd dere selv». var beskjeden Layth Zaki (38) fikk, kvelden 5. August 2014. Dette var dagen Islamsk stat inntok Ninivehslettene og fordrev kristne fra landsby etter landsby, etter at gruppen allerede hadde tatt kontroll over Mosul og store deler av de omliggende områdene i juni. Nå rykket de hellige krigerne frem og de kurdiske peshmergastyrkene måtte slå retrett.
Fra vondt til verre
Layth har levd i Mosulregionen hele livet og sett med egne øyne hvordan situasjonen for de kristne har gått fra vondt til verre. Før ble de plaget, truet og trakassert. Nå blir de forfulgt for sin tro.
– Jeg vil ikke tilbake, uansett. Uansett vil jeg aldri føle meg trygg der. Jeg har en bror i Tyskland, og jeg vil dit.
Tømmes for kristne
Islamsk stat tok over områder i Mosul-regionen i Irak i juni 2014 og ekspanderte senere til flere områder som særlig blir bebodd av kristne og yazidiminoriteten. Snart et år etter at Islamsk stat rykket inn fra Syria til Irak er mange tusen kristne på flukt.
I tillegg til offisielle flyktningleire drevet av kurdiske regionalmyndigheter med støtte fra FNs høykomissær for flyktninger og humanitære organisasjoner, har kirker og kristne organisasjoner åpnet dørene for de irakiske flyktningene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
