LEDIG PLASS: Kari Bergset oppfordrer huseiere med ledig boenheter å kontakte kommunene sine for å gi flyktninger bosted. Bildet viser Isaac (2) som ble bosatt på Finnsnes i Lenvik kommune i 2011. Familien hadde da vært 20 år på flukt.

God erfaring å huse flyktning

Kari Bergset gikk fra å leie ut 
kjellerhybelen til videregående elever, til å hjelpe kommunene til å få plassert en flyktningfamilie. Det oppfordrer hun andre til også å gjøre.

– Såvidt jeg vet ligger Norge høyt på verdensbasis når det gjelder å eie eget hus. For noen tiår siden var det uttalt politikk at skulle man få lån til å bygge bolig gjennom Husbanken, så skulle boligen oppføres med en utleiedel, sier Kari Bergset.

LES:KrF ber staten gi jobb til flyktninger

Hun er initiativtager til gruppen på Facebook,«Husrom og hjerterom - dugnad for utleie til flyktninger». Til daglig er hun stipendiat ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Oppfordringen hun har til alle som har en ledig hybel, et ledig hus, en leilighet som står tom eller en annen utleiedel som kanskje ikke brukes, er å stille seg til disposisjon for kommunene som nå får økt press på å bosetteflyktninger. Fem tusen sitter allerede på mottak og venter, samt at det påStortinget er flertall for å ta imot 10.000 flyktninger fraSyria.

Hjemme hos Bergsets begynte tanken om å ta inn flyktninger, da de skulle gjøre noen endringer på hybelen de leide ut til skoleelever.

– Vi tenkte - hvorfor ikke kontakte kommunen og leie ut til flyktninger, sier hun.

Det har de nå gjort i to runder.

Sommeren alene

Hverken hun eller familien savner å ha hele bygget for seg selv om sommeren. De har fått mange gode samtaler og god kontakt med dem som leier hos dem. Kontakten har vært ønsket fra begge sider.

– Vår erfaring er at det er mindre støy og bråk fra flyktningene enn det er fra videregående-elevene, ler hun.

Hun har hørt innvendingene om sterk matlukt når man leier ut til flyktninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det problemet handler vel mer om god ventilasjon, sier hun med et smil.

Bakteppet for hennes engasjement er likevel alvorlig nok. Uro og krig i nærområdene til Europa gjør at flyktningstrømmen er økende. Hennes initiativ dreier seg om separate utleiedeler, ikke et rom i egen leilighet eller eget hus.

– Folk har ofte ikke behov for å leie ut, de har god råd og trenger ikke pengene. Derfor står utleiedeler ofte tomt. Det vi ønsker med denne gruppa er å gi folk et lite puff til å tenke i retning av å leie ut til flyktninger. Kommunene har fått en oppfordring fra departementet om å ta i mot flere flyktninger enn de i utgangspunktet hadde lovet. Denne oppfordringen må de svare på innen 27. mai. Derfor bør folk som kan leie ut ta kontakt med sin kommune og stille seg til disposisjon. Forespørselen fra departementet dreier seg jo om de flyktningene som allerede er bestemt, men det vil gi et signal tilbake til departementet om hvor sterk viljen til å ta imot er lokalt. Derfor er det viktig å melde inn, sier hun

Doktorgrad

Bergset sin doktorgradsavhandling, som etter planen skal være ferdig til neste år, dreier seg også om flyktninger. «Foreldreskap i eksil» heter avhandlingen, og Bergset har dybdeintervjuet foreldrepar som har flyktet til Norge og bodd her i mer enn ti år.

Det er særlig to poeng fra forskningen hennes som gir næring til hennes engasjement for å huse flyktninger.

– Gjennom intervjuene har jeg fått innsikt i livet i flyktningleirene og eksilopplevelsen de har i nabolandene. Dermed er det vanskelig å argumentere for at «de skal hjelpes der de er». Selvsagt må de hjelpes der også, men kvaliteten på det livet de har i leirene stiller jeg spørsmål ved. Det er ikke mulig å ha et alminnelig familieliv der. Ikke minst tap av skolegang for barna er et stort problem. I disse midlertidige eksiloppholdene fungerer det ofte ikke med skole, sier hun.

Hennes andre punkt er kontakten med lokalbefolkningen i Norge.

– Det har mange sider, men det å leve nær innpå nordmenn og ha personlig kontakter i lokalmiljøet, utenom de profesjonelle, er det sterke historier på at betyr mye, sier hun.

– Det kan være en bieffekt av å bosette i private hus. Man får enda mindre gettofisering.

Engasjement

– Er ikke bosettingen av flyktninger noe som myndighetene må ta ansvar for?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er klart at det er myndighetene som har ansvar for en raus politikk, og kommunene som må si ja til å ta imot. Men politikeren er avhengig av støtte i befolkningen. Dette kan være en kombinasjon av både praktisk støtte og å vise at folk er interessert i å gjøre noe. Det kan påvirke politikerne til å være rausere.

Reaksjonene, både på hennes initiativ og et lignende i Bergen, har vært mange.

– De kommentarene som er mest negative likner ganske mye på hverandre. Jeg mistenker at noen nærmest har det som hobby å skrive i kommentarfelt, og det er ikke nødvendigvis «folkets røst».