Fra syndenød til livsfest - ny debatt om dåpen

En stor dåpsdebatt er under oppseiling i Den norske 
kirke. Men hva er egentlig Den norske kirkes budskap til dåpsfølget? – Vi kan ikke lenger møte dem med at deres barn er bærer av «vondskap, synd og død», sier Hallgeir Elstad.

Dåp er en viktig del avDen norske kirkes kontaktflate med norske familier. I 2014 ble over 35.000 personerdøpt i Norges suverent største kirkesamfunn.

Men trenden er klar: Stadig færredøpes.

Når Den norske kirke i løpet av det kommende året skal revidere sindåpsliturgi vilHallgeir Elstad ved Teologisk fakultet endre kirkens budskap til dåpsfølget. Ut med synd og skyld, inn med feiring og takk for livets under.

– I den grad skapelsesperspektivet skal frem må det være nyskapelsen, kontrer høgskolelektor og doktorgradsstipendiatKenneth Ellefsen.

Kommunikasjon

Den eksisterende dåpsliturgien ble vedtatt avKirkemøtet i 2011. Det er en revisjon av denne teksten som nå har vært ute til høring.

Elstad, som er professor i kirkehistorie, er ikke særlig begeistret for hverken 2011-versjonen eller revideringen. I en folkekirke kan man ikke først og fremst ta imot mennesker med et budskap om at barnet er i behov for frelse, mener han.

– At vi er en folkekirke må bety noe for hvordan vi kommuniserer og i hvilken rekkefølge, sier han.

Professoren vil heller vektlegge at barnet erskapt av Gud enn at det trenger åfrelses. Men er det kommunikasjonsstrategi ellerteologi han drøfter?

– I og for seg behøver ikke det at vi vektlegger det skapelsesteologiske bety at vi endrer dåpsteologi. Det handler om å taskapelsen på alvor. I stedet for å løpe til frelsen og behovet for frelsen med en gang bør man slå fast hva som er utgangspunktet, tilknytningspunktet til Gud. Vi har hatt en tendens til å glemme eller underkommunisere at barnet er skapt i Guds bilde.

– Mener du at barnet trengerfrelse?

– Barnet tilhører Gud. Men det trenger å tilhøre den frelsende sammenhengen som Kristus representerer.

– Men er det født medsynd og skyld?

– Først og fremst handler det om å komme inn i denne sammenhengen. At vi blir døpt til Kristus og hører til i den kristne sammenhengen. Denne påminnelsen er viktig for oss, og i den forstand kan en si at det er frelse i dåpen. Men jeg synes at gjeldende liturgi og nytt forslag underkommuniserer at vi tilhører Gud. Det at barnet har en kropp understreker jo tilhørigheten til Gud. Dermed er dåpen en livsfest med glede og takk over livet. Det kunne vært klargjort mye tidligere, vi går veldig fort over til frelsen fra elendigheten.

Viktig med dåp

På spørsmål om det må være en konflikt mellom skapelsesperspektivet og frelsesperspektivet klargjør Elstad at det lodder dypere enn kommunikasjon. Han viser til formuleringen om at barnet blir Guds barn i dåpen. For det innebærer at barnet ikke erGuds barn fra før, noe han ikke utvetydig støtter.

– Men sier ikke Jesus at de troende blir barn av Gud på en annen måte?

– Det er viktig å understreke at man gjennom dåpen kommer inn i livssammenhengen med Kristus. Det er ikke tilfeldig atdåpen er inngangsportalen til kirken, sier Elstad som understreker at han derfor synes det er avgjørende med barnedåp.

– Men vi burde i det minste si noe mer, noe annet. Jeg tenker at dåpen først og fremst synliggjør den evige forbindelsen mellom barnet og Gud. Denne forbindelsen blir synliggjort i dåpen, sier Elstad som tror en del vil si at dette er et brudd med luthersk teologi og tenkning.

Tilhørighet

Han viser til at det er en lang debatt innen kirken om hva som skjer med dem som ikke er døpt, hvis det er «frelse i dåpen». Her har man funnet ulike teologiske svar, som at Gud binder menneskene til dåpssakramentet, men ikke seg selv. Professoren er ikke helt overbevist.

– For meg er det et favorittord når Jesus møter barna og sier at de må få komme til ham. Han sier ingenting om synd og skyld men gjør dem til eksempler og forbilder. Han understreker den grunnleggende tilhørigheten mellom Gud og mennesker. En styrking av skapelsesteologien medfører en økt synliggjøring av denne evige forbindelsen.

– Du understreker tilhørigheten, men finnes det ikke et brudd der?

– Det er ikke vanskelig å se at det onde finnes og det skal vi ikke bagatellisere. Men jeg tenker at det onde skal vi ikke først og fremst koble til barnet. I den sammenhengen er dåpen et løfte om å være med på livsveien og det å være hos Kristus er jo sentralt i den konteksten.

– Nytt perspektiv

– Det skapelsesteologiske perspektivet er forholdsvis nytt og ikke spesielt fremtredende i det lutherske bekjennelsesgrunnlaget som ligger på dåpens nådemiddelkarakter. Dåpen handler om å erklære seg død for synden og leve i daglig omvendelse.

Ellefsen bekrefter at stridens kjerne er hva dåpen egentlig er.

– Ingen er uenige i at vi er skapt i Guds bilde. Men i kraft av skapelsen kan man ikke dermed si at alle er Guds barn. Jesu perspektiv i Johannesevangeliet 17 er at den som er i Kristus kommer inn i et farsfellesskap med Gud. Det tilsier at frelse og omvendelse er viktig.

Gjenfødelse

– Men er det feil av Elstad å si at dåpsliturgien må kommunisere?

– Tja, det spørs vel hva den skal kommunisere i forhold til. Liturgien skal speile og kommunisere kirkens tro.

– Og hva er den?

– Fra luthersk side lærer vi at ved dåpen så handler Gud med enkeltmennesket og setter den enkelte inn i livssamfunnet med seg. Hvis dåpsfølget har problemer med at barnet trenger gjenfødelse så er det et større problem for dåpsfølget, sier Ellefsen.

* Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - ogfølg også debatten på våre Facebook-sider.