EU betaler 1,7 milliarder til palestinske områder

EU har stilt 200 millioner euro, eller omlag 1,7 milliarder norske kroner, til rådighet for de palestinske selvstyreområdene.

Pengene skal sikre at innbyggerne på Vestbredden og Gaza får tilgang på vitale tilbud som utdanning, helsetjenester og sosialhjelp.

Pengene skal både gå direkte til selvstyremyndighetene men også via FN-organet UNRWA. 130 millioner euro går direkte til de palestinske myndighetene.

Sikkerhetsnett

EUs kommissær for utvidelser og samarbeid med naboland, Stefan Fule, sier i en kommentar at hensikten med bidraget fra EU er å hjelpe til med å opprettholde sentrale palestinske samfunns-institusjoner og å gi et sosialt sikkerhetsnett for flyktninger.

EU har forpliktet seg til å gi i alt 300 millioner euro for 2014 gjennom samarbeidsavtalen PEGASE. Den brukes som et virkemiddel for å støtte de palestinske selvstyremyndighetenes oppbygging av institusjoner i fremtidig, uavhengig palestinsk stat.

Gjennom betaling av lønn til offentlig ansatte og pensjoner sikrer man driften av viktige offentlige tjenester. I tillegg inneholder PEGASE kvoter til de palestinske husholdninger som lever i ekstrem fattigdom.

Kontroller

PEGASE, som står for «Mécanisme Palestino-Européen de Gestion de l’Aide Socio-Economique», ble etablert i 2008.

Avtalen har, i følge EU-kommisjonen, gitt unionen mulighet til å følge med i hvordan selvstyremyndigheten føler opp arbeidet med grunnleggende verdier som menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet.

I en uttalelse peker kommisjonen at oppbyggingen av en selvstendig stat har møtt på store begrensinger, ikke minst i form av en alvorlig forverret økonomisk situasjon.

De økonomiske problemene omfatter både selvstyremyndigheten og UNRWA. Den nye palestinske samlingsregjeringen opplever en inntektskrise som forverres av usikkerhet rundt overføring av inntekter fra Israel og minskede bidrag fra giverlandene.

UNRWA står overfor økende kostnader som følge av den demografiske utviklingen og konsekvensene av den syriske krisen.

Norge leder

Norge har fortsatt lederskapet i giver­lands­grup­pen for selvstyreområdene. Gruppen ble opp­ret­tet i 1993 og hol­der liv i pa­le­sti­ner­nes øko­no­mi.

De siste årene har giver­ne, sær­lig ara­bis­ke land, bare mot­vil­lig bi­dratt til pa­le­stinsk stats­byg­ging, fordi en po­li­tisk løs­ning for kon­flik­ten mel­lom Is­rael og Pa­le­sti­na ikke har vært i sikte.

I mai uttalte uten­riks­mi­nis­te­r Børge Brende at gi­ver­lands­grup­pen ikke har ut­spilt sin rolle etter over 20 år når vi ser på den øko­no­mis­ke si­tua­sjo­nen i Pa­le­sti­na, de store hu­ma­ni­tæ­re be­ho­ve­ne og den store ar­beids­le­dig­he­ten.

Siden Oslo-avtalen ble underskrevet i 1993 har Norge bidratt med 11 milliarder kroner til Vestbredden og Gaza.

Nytt møte

25. juni hol­der giver­lands­grup­pen et nytt møte i Brus­sel om den øko­no­mis­ke si­tua­sjo­nen i Pa­le­sti­na.

– Vi kan ikke stop­pe de in­ter­na­sjo­na­le bi­dra­ge­ne som er på 1,2 mil­li­ar­der ame­ri­kans­ke dol­lar. Uten disse vil den pa­le­stins­ke sta­ten falle sam­men.

– Men sam­ti­dig er jo bak­grun­nen for giver­lands­grup­pen at det skal være en overgangsordning inn­til en freds­løs­ning fin­nes, så det er pa­ra­dok­salt og trist at det har tatt tjue år, sa Brende for en måned siden etter at han møtte president Abbas.