LENGTENDE: Vi har en Gud som lengter, som savner og som gjerne tar løpefart for å ta imot oss, enten vi har vært helt bortkomne, eller vi er hjemmeværende, men hjertet vårt har snudd seg fra Gud, sier Torbjørg Oline Nyli. Foto: Adobe Stock
Den Gud som savner
Lukas kapittel femten er en fascinerende beretning om en Gud som savner, som leter, ja endevender alt for å gjenfinne det tapte og steller i stand fest for å feire gjenforeningene.
Lignelsene i Lukas 15 kommer som en respons på kritikken Jesus møter for å menge seg med syndere og dermed gjør seg uren. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Luk 15.2
Mens Jesus flere steder sier at det nettopp er synderne, de utslåtte, de skitne og skammelige, han er kommet for å redde. Jesus kom for å redde de fortapte, ikke tilfredsstille de vel bevarte. Som menighet har vi en lang vei å gå for å kunne joine Jesus i hans oppdrag med å lete opp de savnede.
Jesus maler bildet av en Gud som savner, ved først å fortelle om bonden som mister den ene sauen. Flokken var likevel stor og fin, og ingen trengte merke tapet, men drevet av omsorg for den ene forlater han de nittini for å finne den ene fortapte.
