Ba Fader Vår på Utøya

De bad Fader Vår da de gjemte seg for terroristen på Utøya for to år siden. Både Vegard G. Wennesland og Ragnhild Kaski opplevde at bønnene de lærte som små dukket frem i hukommelsen.

- 22. juli ble vi forsøkt drept for det vi tror på. Nå går vi ut i valgkampene for å kjempe for nestekjærlighet og solidaritet, de verdiene som ble angrepet, sier Wennesland.

Mens mange fort­satt sli­ter med trau­mer og sorg, er Ve­gard G. Wen­nesland (29) og Ragn­hild Kaski (23) blant de over­le­ven­de som nå tar hver­da­gen til­ba­ke. 9. sep­tem­ber håper begge å bli valgt inn på Stor­tin­get.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Selv om det er en sterk opp­le­vel­se som vil prege hele livet, så er det noe i at tida fak­tisk gjør det let­te­re å leve med det, sier Kaski.

Hun er på 5. plass på Ar­bei­der­par­ti­ets stor­tings­lis­te for Finn­mark og job­ber ved kon­to­ret til Krist­ne Ar­bei­de­re i Oslo.

Bren­ner for de svake

- Vi skal kjem­pe for sa­ke­ne vi sko­ler­te oss for på Utøya. 22. juli ble vi for­søkt drept for det vi tror på, nå skal vi ut og stå opp for ver­di­ene som ble an­gre­pet. For meg per­son­lig er det et vik­tig skritt for å ta hver­da­gen til­ba­ke, sier Ve­gard G. Wen­nesland.

Han er på 9. plass på Oslo Aps stor­tings­lis­te, og kan komme inn på Stor­tin­get der­som den rødgrøn­ne re­gje­rin­gen får fort­set­te etter val­get.

29-årin­gen tar med seg ver­di­er og grunn­hold­nin­ger i den krist­ne troen inn i sitt po­li­tis­ke en­ga­sje­ment.

- Neste­kjær­lig­he­ten og å bry seg om de sva­kes­te i sam­fun­net er noe du fin­ner igjen i kris­ten­dom­men. Det er hele grun­nen til at jeg po­li­tisk aktiv, sier Wen­nesland.

Gjem­te seg

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For to år siden lå både han og Ragn­hild Kaski og gjem­te seg for ter­ro­ris­ten på Utøya. I sitt livs ver­ste øye­blikk søkte begge til­ba­ke til barn­dom­mens bøn­ner.

- På et tids­punkt var jeg sik­ker på at jeg skul­le dø. Jeg ba Fader Vår som trøst inni meg, sier Wen­nesland.

Han hadde gjemt seg under en seng i skole­stua.

- Fader Vår var noe jeg hus­ket fra barn­dom­men og ung­doms­ti­den. Jeg lå der og prøv­de å huske den rette rekke­føl­gen på bøn­nen. Jeg ble glad da jeg se­ne­re fant ut at jeg hadde hus­ket den rik­tig.

Kaski ødela en hæl da hun hop­pet ut av en byg­ning for å flyk­te fra gjer­nings­man­nen, og ble båret bort av en venn og gjemt under et tre nær pumpe­hu­set.

- Jeg ba, eller for­søk­te å be. Det var en vel­dig pres­set si­tua­sjon og vans­ke­lig å finne en ro, men jeg ba. Det førs­te som kom­mer er bøn­ne­ne man er vant til fra barn­dom­men, de faste bøn­ne­ne jeg ba med for­eld­re­ne mine som liten. Jeg prøv­de å huske Fader Vår, for­tel­ler hun.

For begge vek­ker bøn­nen frem­de­les tunge fø­lel­ser og ster­ke min­ner.

- Det var en utro­lig sur­rea­lis­tisk opp­le­vel­se. Noe som ikke har vært knyt­tet til noe vondt på den måten før, ble knyt­tet til den utro­lig ster­ke opp­le­vel­sen av frykt, sier Kaski.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Trøst i troen

Ven­ner og fa­mi­lie har vært de vik­tigs­te støtte­spil­ler­ne for dem begge i tiden etter­på. Og et godt parti­ap­pa­rat.

- Jeg prø­ver å gå vi­de­re, og har valgt å bruke ener­gi­en på po­si­ti­ve ting som ven­ner, fa­mi­li­er og de gode tin­ge­ne jeg fak­tisk har, fram­for å la meg sluke av hatet. I til­legg har jeg fått hjelp og utro­lig god opp­følg­ning av helse­ve­sen og psy­ko­log, sier Kaski.

Wen­nesland un­der­stre­ker at troen også er vik­tig, men at han deler den med vel­dig få.

- Troen er blitt mer per­son­lig for meg. Det er mel­lom meg og Gud, føler jeg. En trøst når du tren­ger det, et sted å være takk­nem­lig eller rette frust­ra­sjo­nen opp­over for det som er feil og urett­fer­dig.

Han er glad for at or­de­ne åpen­het, kjær­lig­het og de­mo­kra­ti pre­get tiden etter ter­ror­an­gre­pet.

- Det var vik­tig at noen sa at det var slik vi skul­le møte ter­ro­ren, men man er jo sint, selv­føl­ge­lig. Sin­net fikk ikke stor plass rett etter 22. juli, en det har kan­skje kom­met etter hvert. Da er fint og vik­tig å ha et sted å ka­na­li­se­re det.

- Har du vært sint på Gud?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg er lite sint som per­son, men blir jeg det, prø­ver jeg å ana­ly­se­re og ka­na­li­se­re sånt inn på noe for­nuf­tig. Som å orke å ta de­bat­ten i so­sia­le medi­er. Det kre­ver mye av meg å ta kam­pen mot hatyt­rin­ger mot grunn­leg­gen­de ver­di­er.

Trist i kir­ken

- Hva har det som skjed­de på Utøya hatt å si for troen din?

- Jeg tror jeg er blitt mer be­visst på min tro, men det har gått litt i bølge­da­ler hvor mye jeg har prak­ti­sert og ak­tivt del­tatt i guds­tje­nes­ter. Nå søker jeg nok of­te­re til kir­ken enn jeg gjor­de før, men det var lenge vans­ke­lig å gå i kir­ken etter 22. juli.

Han peker på kon­tras­ten mel­lom å søke trøst og fel­les­skap i kir­ken, og å opp­le­ve at det ble et sor­gens sted.

- Et par dager hadde vi to be­gra­vel­ser om dagen, og måtte velge hvil­ken av våre ka­me­ra­ters be­gra­vel­se vi skul­le i. Sær­lig etter det ble kirke­rom­met for­bun­det med noe utro­lig trist. Be­gra­vel­se av 16-årin­ger, ikke bryl­lup eller kon­fir­ma­sjon, men be­gra­vel­se, sier han med smer­te i blik­ket.

- Kirke­rom­met er kan­skje det som har for­and­ret seg mest. Jeg for­bin­der det i stør­re grad med sorg eller trist­het, en stør­re al­vor­lig­het, sier Kaski.

Hun tror troen er blitt ster­ke­re etter ter­ro­ren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg har selv opp­levd at det var til troen man vend­te seg i den si­tua­sjo­nen.

- Ber du fort­satt Fader Vår?

- Ja, jeg ber frem­de­les. Jeg har be­stemt meg for at nå skal jeg kunne den og huske den til andre si­tua­sjo­ner, sier stor­tings­kan­di­da­ten.

22. juli-terroren

22. juli 2011 ca. klokken 15.25: En bombe gikk av ved regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept.

I 17-tiden gikk en mann utkledd som politi i land på Utøya og åpnet ild mot deltakere på AUFs sommerleir. Det var 564 personer på øya. 69 personer ble drept, mens 33 personer ble såret av skuddene.

24. august 2012 dømmer Oslo tingrett gjerningsmann Anders Behring Breivik til 21 års forvaring med en minstetid på ti år.

Les også
Utøya to år etter
Les også
- Det dyrebare blir aldri glemt
Les også
Ber sørgende slippe ut sinnet22. juli-markeringer Oslo
Les også
Siste 22. juli-samling før Utøya gjenoppbygges