Ber sørgende slippe ut sinnet

Domkirkeprest Per Arne Dahl oppfordrer pårørende etter 22. juli-terroren om å rette sinne og frustrasjon mot Gud. - Det er en undervurdert håpskraft, sier Dahl.

Oslo dom­kir­ke ar­ran­ge­rer håps­da­ger søn­dag og man­dag for å min­nes of­re­ne for bom­ben og Ut­øya-mas­sa­kren 22. juli 2011.

- Vi har et sterkt ønske om en still­fa­ren, men sam­ti­dig re­spekt­full og håpe­full mar­ke­ring, sier dom­kirke­prest Per Arne Dahl.

Man­dag di­rekte­over­fø­rer NRK1 minne­guds­tje­nes­ten klok­ken 12, der både stats­mi­nis­te­ren og kron­prins­pa­ret vil være til stede.

- Jeg ser fram til å både være med på å min­nes og ære de som er gått bort, men også å for­sø­ke å bidra til at vi kan ta sta­fett­pin­nen og føre deres ver­di­er vi­de­re inn i nytt tids­bil­de, fort­set­ter han.

Pres­ten peker på ung­dom­me­nes so­li­da­ri­tet, en­ga­sje­ment og po­li­tis­ke be­visst­het.

- Sinne be­gren­ser ond­skap

I sin pre­ken på søn­dag for­mid­dag vil han trek­ke re­fe­ran­ser til kirke­fa­der Au­gus­tin som på 400-tal­let holdt håp­spre­ke­nen «størst blant dem er håpet».

- Au­gus­tin sier at håpet har to els­ke­li­ge døtre i ver­den, sinne og mot. Jeg vil peke på sinne som en un­der­vur­dert håps­kraft, men sam­ti­dig peke på motet som en frukt av det krist­ne håp. Motet er noe vi som en­kelt­men­nes­ker og som fel­les­skap vir­ke­lig for­tje­ner, så vi kan reise oss etter rys­tel­sen som ram­met oss, sier Dahl.

- Hva mener du med un­der­vur­dert håps­kraft?

- Å være sint er mu­lig­he­ten for å be­gren­se dje­vel­skap og ond­skap, og er det red­skap Gud har gitt oss for å si nei til det onde, og der­med si ja til det gode, sier pres­ten.

Dahl mener at det har vært for mye skyld­be­leg­ging av sinne, både i norsk bor­ger­lig­het og i kir­ke­lig tra­di­sjon.

- Når kvin­ner og menn blir sinte, kan det være en over­re­ak­sjon, men i ut­gangs­punk­tet er sinne den stem­men som sier nei til over­grep og falskt spill.

- Jesus var sint

Han peker på det er en vik­tig fak­tor i håps­sam­men­heng å være sint.

- Det vet vi også fra de på­rø­ren­de etter dem som døde 22. juli. Den hen­del­sen har vakt mye sinne, som en av dem sa: «jeg har ikke bare vært sint på Gud, men til­latt meg å være lang­sint på Gud.» Det tåler Gud, og det tren­ger men­nes­ket.

- Hva bør sør­gen­de gjøre når de er sinte?

- De bør rette det dit det hører hjem­me, i ste­det for å rette det inn­over. Det vil bare skape trist­het og ned­stemt­het, sier dom­kirke­pres­ten.

- Det er en stor gave at vi som krist­ne og kris­ten kirke har en tra­di­sjon for å rette sin­net mot Gud og rope til han, slik Mes­te­ren gjor­de da det røy­net på for han på kor­set. Han ropte: Min Gud, min Gud, hvor­for har du for­latt meg?

- Var Jesus sint da?

- Det vet vi egent­lig ikke, men vi vet at han var for­tvi­let og følte seg for­latt. Det er det mange som har følt på etter 22. juli også. De er skuf­fet på Gud og men­nes­ker, og ikke minst sint på ham som ut­før­te den udå­den.

- Ingen lykke­re­li­gion

Dahl har som dom­kirke­prest hatt sam­ta­ler med en del på­rø­ren­de etter Ut­øya-mas­sa­kren, og møtt ofre og på­rø­ren­de på egne kurs. Mange ikke-tro­en­de etter­lat­te kom­mer også til sam­ta­le hos pres­ten.

- Å møte vir­ke­lig­he­ten er noe de etter­lat­te etter 22. juli har måt­tet lære seg. Det vil ta lang tid å bli for­so­net med det sin­net og den for­tvi­lel­sen de kjen­ner på. For mange vil ikke sin­net ta slutt, men det betyr ikke at de ikke kan få en fram­tid og et ok liv.

- Hvor­dan går du fram som prest når du sam­ta­ler med men­nes­ker som har opp­levd en slik tra­ge­die?

- Det blir mye å være til stede, høre på, for­sø­ke å bidra til å ut­dy­pe det de for­tel­ler, og sam­ti­dig brin­ge inn det krist­ne per­spek­ti­vet i dette, sier Dahl.

- Jeg har aldri vært så glad for å være prest som etter 22. juli, og for å til­hø­re en kirke som ikke har prøvd å pro­mo­te­re seg som en lykke­re­li­gion, sier Dahl. DAGEN