Kritikk fra kontrollkomiteen

«Hva skjer om dagen?»

Det var Hans Kristian Skaar, avtroppende leder i Misjonssambandet Ung som stilte spørsmålet fredag.

– Hele livet har utviklingen gått i denne retningen, sa ungdomslederen og illustrerte det med bilde av et synkende skip.

Han pekte på undersøkelser som viser at 70 prosent av unge mister troen, færre døpes, færre konfirmeres og færre går i kirken.

– Undersøkelser viser at det er flere som ikke tror på Gud enn de som gjør det. Men så har det skjedd noe. Noen av oss som jobber blant unge ante at noe var iferd med å skje. Vi begynte å merke det like etter pandemien.

Skaar fortalte at det skjer en eksplosiv vekst i åpenhet for tro blant ungdommer, og illustrerte det med tall fra våre naboland.

Antall unge som deltar i religiøse aktiviteter i Sverige har økt med en tredel, og antall religiøse er doblet de siste ti årene.

– Det er oppsiktsvekkende. Prester i Sverige er for eksempel sjokkerte over at de unge tror på synd, frelse, livets to utganger og på at Bibelen er Guds Ord.

Tall fra Finland vitner om stor økning av unge som tror på Gud. 35 prosent av guttene svarte ja på at de tror på Gud i 2019. I 2024 hadde tallet økt til 62 prosent.

Og jentene følger etter: 35 prosent svarte ja i 2019, 50 prosent sa at de trodde på Gud i 2024.

Tallene er hentet fra sonfirmantundersøkelser med over 100.000 respondenter.

I England viser tall at gudstjenestedeltakelsen har økt med 50 prosent siden 2018, og bibelsalget har økt med 87 prosent.

Skaar listet opp flere tall, men tallmaterialet fra Norge er foreløpig tynt.

– Men jeg tror vi kan forvente å se den samme utviklingen her, sa han.

Misjonssambandet Ung hadde i fjor en medlemsvekst på litt over 20 prosent, og i år er det betydelig flere deltakere på UL+.

Skaar mener å se en utvikling fra skam til frimodighet. Han sa at det har blitt vanlig blant unge kristne å dele vitnesbyrdet sitt. Ikke minst på internett.

– Gud er tilbake, men det betyr ikke at de automatisk går til Bibelen, til utdanningsinstitusjoner eller til teologer. De vil heller snakke med deg og få et personlig møte med kristne.

– Dette er en tid der trosformidling demokratiseres. Det er ikke tid for prester å skinne. Dette er tiden for oss vanlige mennesker i det å vitne for en generasjon som søker det vi tror på.

Deretter utfordret han generalforsamlingen: Hva betyr dette for oss? Skal det få betydning for våre prioriteringer fremover? Og hvordan bygger vi en kirke for en generasjon som heller vil ha menighet på video enn å kome på gudstjenester.

Skaar rundet av med å invitere fram fire unge på scenen. Tre norske jenter og en gutt fra Island, Alle delte frimodig om hvordan de hadde kommet til tro de siste årene.

Resten av forhandlingene på generalforsamlingen dreier seg om en felles samtale om NLMs arbeid.

De ser nærmere på ungdommers søking til kristen tro og organisasjonens arbeid i utlandet.

Dagen kommer til å dekke generalforsamlingen med noe lavere hyppighet i oppdateringer fremover, men kommer tilbake med valget av NLMs første sentralstyreleder – hvis det nye sentralstyret rekker å konstituere seg i løpet av helgen.

I tillegg kommer andre saker fra generalforsamlingen.

Takk for følget så langt!

I sak fem tok generalforsamlingen for seg flere endringer i NLMs grunnregler.

Dette er endringene:

- Generalsekretær, leder NLM Norge og leder NLM utland får én stemme hver i rådsmøtet – uavhengig av størrelsen på deres ansvarsområde.

- Nåværende formulering om at kandidater ikke kan være «ansatt ved hovedkontoret eller i regionene» erstattes med: «De som møter i rådsmøtet i kraft av sin stilling, kan ikke velges som medlemmer av nasjonalt tilsynsråd.»

- Antall vararepresentanter til regionalt tilsynsråd økes fra én til to.

Endringene ble vedtatt med følgende resultat:

464 for

6 mot

13 blanke stemmesedler

Du kan lese hele grunnlaget for endringene i sakspapirene, s. 92.

Mange har vært kritiske til det nylig avgåtte hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Fra og med i dag har misjonsorganisasjonen fått et sentralstyre bestående av fem menn og to kvinner.

Trond Bjørsvik og Juel Østereng er blant dem som har kritisert det forrige styret for deres håndtering av varslingssaker.

Begge stiller seg imidlertid positive til det nye sentralstyret.

Både Østereng og Bjørsvik er del av en gruppe på rundt ti personer som sendte direkte mail til sentralstyrekandidatene med krav om å få vite hvordan de stiller seg til varslingssakene. De fikk svar fra mange – men ikke alle.

– De ga gode svar. Det er tilfredsstillende og beroligende, sier Bjørsvik.

– Det var mange ærlige svar, så jeg har faktisk tro på at det nå kan bli slutt på uroen, legger Østereng til.

Les hele saken her.

Votering i sak 4: Rapport fra kontrollkomiteen.

Vedtak: Generalforsamlingen gir sin tilslutning til kontrollkomiteens rapport og ber sentralstyret følge opp rapporten på en hensiktsmessig måte gjennom administrasjonen.

Dette ble resultatet:

For: 432

Mot: 26

Det betyr at rapporten ikke ble underkjent, slik enkelte tok til orde for.

Økonomisjef i NLM, Morten Pettersen, besvarte og utdypet det som kom av kritikk mot hovedstyrets overføring av 35 millioner til NLMs skoler. Kontrollkomiteen mente i sin rapport at generalforsamlingen burde hatt et ord med i laget vedrørende overføringen.

– Ved forrige generalforsamling var vi klar over at situasjonen for Kvitsund VGS og Norheim VGS var utfordrende. Men utover høsten i 2022 og vinteren 2023 kom utfordringer til de andre.

Deretter forklarte han at økonomiavdelingen har lagt situasjonen frem for styret i NLM eiendom. De vedtok å tilføre 35 mill til «hovedkassa.

– Så fikk vi som oppfølgingsvedtak fra hovedstyret at vi skulle reise rundt til alle regioner og skoler og ha møter med ledelsen på alle institusjoner. Vi har skrevet en lang rapport om det som vi har levert til hovedstyret.

– Vi så ikke noen annen måte å klare dette på enn på den måten som ble gjort der og da. Vi skal gjøre det vi kan for å følge opp kontrollkomiteens rapport, sa Pettersen til slutt i sin kommentar.

Flere argumenterte for at kontrollkomiteens rapport er svak når det gjelder varslingssaker.

Tidligere misjonær og Fjellhaug-rektor Hans Aage Gravaas tok til orde for at

– Ved forrige generalforsamling ble kontrollkomiteens rolle som vaktbilkkje for NLM forsøkt kneblet.

Han mente den fremlagte rapporten nå er god, men ikke på varslingsområdet.

– Nå har mye skjedd. Misjonærbarna har fått sin beklagelse, Endre Stene har fått sin, men så kommer det en ny beklagelse som gjør at mange misjonsvenner rister på hodet. Hva er det hovedstyret forsøker å si? sa han med henvisning til beklagelsen til tidligere generalsekretær Øyvind Åsland.

– Nå er et nytt styre og kontrollkomité valgt. La kontrollkomiteen gjøre jobben sin, oppfordret Gravaas.

Juel Østereng stemte i:

– Kontrollkomiteen har ikke gjort sin oppgave. Den har vært Med den svake rapporten komiteen har gitt vedrørende varslingssaker synes jeg ikke denne kan godkjennes, sa han.

Lars Gaute Jøssang kommenterte ytringene kort, og kalte dem «rimelig frimodige». Forrige generalforsamling mente han kontrollkomiteen gikk for langt i å gripe inn i hovedstyrets varslingshåndtering.

– Noe av det som gjorde at jeg reagerte da er måten komiteen gikk frem på; at de tok seg myndighet jeg ikke kunne se var hjemlet i mandatet. Hvis en gjør det skaper en usikkerhet om vår makt og myndighet, sa Jøssang fredag.

I debatten etter kontrollkomiteens rapport, grep Andreas Myklebust ordet. Han er kjent som NLM-kritiker, er gift med varsler Siri Myklebust og står bak nettsiden hvorforuro.no.

– Rundt 100 personer har satt navnet på trykk for å forklare hva de synes har vært problematisk. Jeg har talt opp rundt 40 varslingssaker eller bekymringsmeldinger. Rundt ti av dem er behandlet i det eksterne varslingsutvalget.

– Hvorforuro.no har rundt 75.000 visninger. Disse tallene forteller meg at en god del i NLM har vært i en ulykkelig situasjon.

– Det er ikke en motsetning i det å ville gå videre og å gjøre opp urett der det finnes urett. Jeg tror det er en forutsetning hvis vi skal gå videre som et helt kristent felleskap.

Så kom han med en oppfordring til det nye sentralstyret:

– Hjelp oss å rette opp i i ting som kan rettes opp i, så blir kanskje flere av oss med i NLM

I skrivende stund legger Kontrollkomiteen frem sin rapport fra inneværende periode.

Leder for komiteen, Sigurd Veie, peker blant annet på at salget av det tidligere hovedkontoret Grensen 19 har preget perioden mye.

– Vi fikk mer for det enn vi hadde trodd. Det har gjort at regnskap og budsjett har blitt litt uoversiktlig. Kanskje burde vi hatt en mer ryddig behandling av den saken, og holdt den utenfor. Det er vanskelig å unngå at den tar oppmerksomheten, kommenterte Veie.

Veie kom også med en advarsel:

– Det kan komme en fremtid der privat skole- og barnehagedrift blir vanskelig. NLM står ansvarlig for gjelden. Det gjør oss sårbare. Hvis en skole går konkurs og sitter med stor gjeld, vil banken gå på organisasjonens hovedkasse. Der ligger det store eiendommer som sikkerhet.

Hovedstyreformann i Misjonssambandet Knut Espeland trekker sin signatur fra beklagelsen som organisasjonen kom med overfor misjonærbarn Liv Kristin Steen Brundtland i mars i fjor. Det melder Vårt Land.

Da organisasjonen i forrige uke også gikk ut med en beklagelse til tidligere ge­ne­ral­sek­re­tær Øyvind Åsland, reagerte Brundtland kraftig.

– Å stå på samme liste som Øyvind Åsland, over mennesker NLM har beklaget til, er for meg uutholdelig, sier Brundtland til Vårt Land.

Fredag forrige uke, samme dag som beklagelsen til Åsland ble gitt, sendte hun et krav til Espeland på sms – at han skulle fjerne sin egen underskrift fra beklagelsen til henne selv. Vårt Land skal ha sett sms-en.

NLM be­kla­ger til Øy­vind Ås­land. Eks-generalen tar selvkritikk

«Jeg har trukket min signatur fra beklagelsen til Steen Brundtland for å imøtekomme hennes opplevelse av at beklagelsen ikke lenger hadde verdi. Når en slik reaksjon kommer, ønsker vi å ta det på alvor og justere i tråd med det.», skriver Espeland til avisen.

Les hele saken her.

Om en drøy time er den siste dagen med forhandlinger i gang på Misjonssambandets generalforsamling.

I dag skal delegatene debattere rapporten fra kontrollkomitéen, som blant annet kritiserer hovedstyrets overføringer til NLMs skoler. Kontrollkomiteen mente generalforsamlingen burde fått et ord med i laget før overføringene ble gjennomført. Flere av delegatene har imidlertid uttrykt støtte til hovedstyrets handlekraft på området.

I tillegg skal generalforsamligen votere over et forslag til endringer i grunnreglene og gjennomføre en samtale om organisasjonens arbeid.

Som Dagen meldte i går, vil også det nye sentralstyret møtes kl. 17.00. Det er tradisjon for å presentere ny styreleder i løpet av generalforsamlingen, men det avhenger av fremgangen i de konstituerende møtene underveis.

Mens du venter kan du kose deg med bilder fra generalforsamlingen. Foto: Odd Mehus

Dagens forhandlinger er over. Dermed er det kun fredagen som gjenstår.

Der skal delegatene ta for seg rapporten fra kontrollkomitéen,

et forslag til endringer i grunnreglene og gjennomføre en samtale om organisasjonens arbeid.

Det er også varslet at det nye sentralstyret skal møtes til et første konstituerende møte imorgen kl.17.00. Det er tradisjon i NLM for at hovedstyret presenterer sin selvvalgte leder på siste kveldsmøte, altså lørdag.

Marit Andersen og Sølvi Olimb ble valgt inn i sentralstyret torsdag.

– Jeg kjenner på stor glede, men også på stor ydmykhet, sier Olimb.

Sju kandidater ble valgt inn i det nye sentralstyret i Misjonssambandet torsdag. To av av dem er kvinner. Begge er godt kjent i organisasjonen og tenker at de har en krevende jobb jobb foran seg.

Forkynner

Andersen har tidligere vært misjonær for organisasjonen i Bolivia og har reist mye som forkynner i Norge i en del år.

Olimb har bakgrunn fra Norea Mediemisjon og har vært daglig leder og redaktør i Misjonssambandet sin lokalradio i Østfold. Hun sitter nå i styret for Vestby KrF.

– Hva vil være deres bidrag til sentralstyret?

– Jeg har god kunnskap om organisasjonen, historisk men også teologisk, og jeg kjenner mye av arbeidet og mange av institusjonene. Det er noe av det jeg bærer med meg inn i styret, sier Andersen.

Les hele saken her.

Det ble også gjennomført valg av varaer til sentralstyret.

De fire med flest stemmer blir varaer.

Resultatet ble slik:

Mirjam Ydstebø: 442

Lovise Dirdal: 386

Hildegunn Haugen: 301

Jan Petter Opedal: 233 stemmer

Margareth Engås: 222

Liv Aase Søreng Gamst: 188

Gustav Løge Fosse: 154

Andreas Kiplesund: 114

Viggo Luctheracht: 72

Disse ble valgt til faste medlemmer av valg- og fullmaktskomiteen:

Marianne T. Lindtjørn: 425 stemmer

Leon Dyngeland: 351 stemmer

Kjetil Halvorsen: 323 stemmer

Atle Ølstørn: 280 stemmer

Frode Bøthhun: 269 stemmer

Det har også blitt avholdt valg for kontrolkomiteen.

Disse ble valgt:

Morris Kjølleberg: 490 stemmer

Hanne Tulluan: 341 stemmer

Helge Vatland: 457 stemmer

Hege Rob Moi blir varamedlem med 302 stemmer

Nå er valget til sentralstyret gjennomført.

Valgkomiteen har lagt opp til at de fire kandidatene som får flest stemmer får sitte i sentralstyret i seks år, mens de tre øvrige får sitte i tre år.

Disse ble stemt inn:

1. Paul Reidar Odeh: 398 stemmer. Valgt for 6 år.

2. Hans Fredrik Grøvan: 393 stemmer. Valgt for 6 år.

3. Raymond Bjuland: 375 stemmer. Valgt for 6 år.

4. Lars Stensland: 368 stemmer. Valgt for 6 år.

5. Sølvi Olimb: 365 stemmer. Valgt for 3 år.

6. Marit Andersen: 361 stemmer. Valgt for 3 år.

7. Johannes Sæleset: 313 stemmer. Valgt for 3 år.

Det betyr at Mirjam Ydstebø, Lovise Dirdal, Liv Aase Søreng Gamst, Jan Petter Opedal, Andreas Kiplesund, Margareth Engås og Viggo Lütcheracht kan velges som varamedlemmer til hovedstyret. I tillegg står Lundeneset-rektor Gustav Løge Fosse og Hildegunn Haugen fra region øst på valg til vara-vervet.

Magne Rydland kom med to nye forslag til kandidater til sentralstyret:

– Det er første gang kvinner og menn er likestilt. Men en manglende kjønnsbalanse gjør seg gjeldende: 62,5 prosent av kandidatene er menn. Seks personer er ansatt i organisasjonen eller er gift med noen som er ansatt. Det reiser spørsmål om habilitet. Det er viktig i et konsernstyre. Derfor vil jeg fremme forslag på to nye kandidater. De er ikke ansatt i NLM.

Deretter foreslo han følgende:

– Bjørg Aambø Østby. Østby har ti års misjonærtjeneste i Etiopia. Hun er utdannet sykepleier og holder på med en doktorgrad. Østby har talt varslere og misjonærbarnas sak i media de siste årene.

– Hans Aage Gravaas ble også foreslått som benkeforslag til det nye sentralstyret. Han er kjent som tidligere misjonær og rektor på to av organisasjonens høgskoler. I tillegg har han gått ut med tydelig støtte til varslere og misjonærbarn de siste årene. Han er sokneprest i Voksen kirke i Oslo.

Solveig Klungsøyr fra region nordvest var blant dem som støtter Rydlands forslag om å få benkeforslaget Bjørg Aambø Østby inn i det nye sentralstyret.

Gravaas har ikke ønsket å la seg intervjue av Dagen om benkeforslaget.

Kapasiteten i IMI Forum i Stavanger, som tar 1500 personer, er nesten sprengt. Dagen får opplyst at det er 658 delegater til stede. Det gjør Misjonssambandets generalforsamling til en av Norges største landsmøter. Men mange vil følge med også uten stemmerett.

Etter at den formelle konstitueringen, en god del kluss med det digitale voteringssystemet og generalsekretærens profilforedrag, tok Misjonssambandet fatt på rapporten fra de tre inneværende årenes arbeid.

Der innledet hovedstyreformann Knut Espeland, økonomisjef i NLM, Morten Pettersen og leder for NLM Norge, Ketil Jensen, før delegatene slapp til.

I sin innledning sa Knut Espeland først at forslaget om at kontrollkomiteen skal være ankeinstans i varslingssaker, ikke får støtte fra hovedstyret nå.

– Vi vil gi det nye systemet tid, så det får fotfeste og så skal vi evaluere grundig på et senere tidspunkt.

Så gikk han inn i varslingssakene:

– Hovedstyret vil beklage at vi ikke i denne perioden har maktet å skape ro i organisasjonen. De synspunkter som har kommet fram, også i denne perioden, på hovedstyret sin håndtering er representert rundt hovedstyret sitt bord, sa Espeland.

– Det er krevende avveininger og dillemmaer, og som kjent har det i flere perioder vært skiftende flertall i ulike vedtak i hovedstyret, både på struktur, organisering og i saker som går på håndtering av arbeidsmiljø, sa han videre.

Espeland fortsatte:

– Hovedstyret tar fullt ansvar for de vedtak som gjøres og også ved å beklage for det en i etterpåklokskapens lys ser burde vært håndtert på andre måter.

Les mer her.