Voldsbølge i Nigeria

Ekstremistene får herje, som oftest uten fare for å bli arrestert og stilt for retten.

Fremdeles er det fem måneder igjen av året, men allerede er nesten like mange kristne blitt drept i Nigeria i år som i hele fjor.

Ingen steder drepes det så mange kristne som nettopp i Nigeria. I fjor ble 3530 kristne drept for sin kristne tro her, ifølge Åpne Dørers statistikk. Dette var en dramatisk økning fra året før, da tallet var 1350.

I år ser altså situasjonen ut til å være enda verre.

At folk i det hele tatt drepes fordi de er kristne, ville vært oppsiktsvekkende i flertallet av verdens land.

I Nigeria skjer det nesten daglig.

Noe internasjonalt ramaskrik på vegne av Nigerias drepte kristne, har vi ennå til gode å høre.

Hittil i år er i snitt 17 kristne blitt drept hver dag, ifølge organisasjonen InterSociety, som har registrert og etterforsket religiøs forfølgelse i Nigeria siden 2010.

Det er sjokkerende høye tall. Men noe internasjonalt ramaskrik på vegne av Nigerias drepte kristne, har vi ennå til gode å høre.

Desto viktigere er det å fortelle ofrenes historier, så vi får øye på menneskene bak tallene. Som den evangeliske pastoren Danlami Yakwoi i delstaten Kogi. Fulanigjetere bortførte ham sammen med hans to sønner og en nevø tidligere i juli. Da en av sønnene ble løslatt for en uke siden, kunne han fortelle at faren døde etter tortur dagen før.

Eller innbyggerne i landsbyen Warkan i delstaten Kaduna. I en uke, fra 8. til 14. juli, herjet væpnede fulanigjetere i denne og nærliggende landsbyer. De brente, plyndret og ødela. 33 kristne ble drept og fire kirker brent ned, ifølge nyhetstjenesten Morning Star News. «Hjertet mitt blør», skrev en av nyhetstjenestens kilder i en tekstmelding. Han hadde mistet åtte familiemedlemmer.

Det er mange hjerter som blør i Nigeria.

På Bethel Baptist High School i delstaten Kaduna lå elevenes sandaler igjen som tause vitner etter at over 120 elever ble bortført i begynnelsen av juli. Nyhetsbyrået AP melder at 38 av dem har nå blitt løslatt eller har klart å rømme, men rundt 80 er fremdeles i fangenskap.

Angrepene mot kristne i Nigeria skjer oftest i de sharia-styrte delstatene nord og midtbeltet, men sprer seg også lenger sør i landet. Mens det oftest er menn og gutter som blir drept, er mange jenter blitt bortført.

Gjerningsmennene tilhører særlig to grupper: militante muslimske hausa/fulani-nomader og terrorgruppen Boko Haram. Men også den IS-lojale gruppen ISWAP, står bak en rekke angrep, ifølge Åpne Dører.

Så kan man spørre hvorfor terroren bare får fortsette. Om det er evnen eller viljen det skorter på, når regjeringen ikke makter å beskytte sin egen befolkning.

President Buhari, som selv er muslim og fulani, fikk knusende kritikk i en rapport utgitt av britiske parlamentarikere i fjor. «Siden han ble valgt til president i 2015, har han praktisk talt ikke gjort noe for å få bukt med oppførselen til sine medstammefolk», skrev parlamentarikerne i rapporten «Nigeria: Unfolding Genocide?»

Situasjonen i Nigeria er komplisert. Rask folkevekst, kamp om ressurser, klimaendringer og ørkenspredning er faktorer som øker konfliktnivået, samtidig som islamsk ekstremisme har fått økende innflytelse.

I rapporten var de britiske parlamentarikerne tydelige på at både stammelojalitet og et mål om å islamisere kristne områder kan være forklaringer på voldsbølgen.

Resultatet er uansett at ekstremistene får herje, som oftest uten fare for å bli arrestert og stilt for retten. Den utbredte straffefriheten forsterker problemene og gjør innbyggerne ekstremt sårbare.

Britiske biskoper gikk nylig ut og fordømte volden i Nigeria. Biskopen av Kensington har stilt spørsmål ved den manglende mediedekningen, mens biskopen av Truro, som leder regjeringens forum for trosfrihet, har uttalt at voldens religiøse dimensjon ikke må dysses ned.

Kan vi håpe på samme engasjement fra norske politikere og kirkeledere? For riktig nok har Nigeria en fortid som britisk koloni, men angrepene mot landets kristne er nå så omfattende og brutale at man ikke burde trenge historiske bånd for å reagere.

På samme måte som verden har stått opp for yazidiene i Irak og rohingyamuslimene i Myanmar, må det internasjonale samfunn aksjonere når kristne i Nigeria blir hakket til døde.