Viktigheten av å ikke rangere mennesker
Espen Ottosen
Katolikken Eirik A. Steenhoff skriver ofte gode og interessante artikler i Dagen. Også artikkelen hans 17/6 har mange gode poeng.
Det meste han skriver er jeg dessuten enig i. Slik sett er det litt forunderlig at innlegget har overskriften «Unyansert fra Ottosen om seksualitet».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå kan det hende Steenhoff har rett. Han kommenterer en kort artikkel jeg har skrevet for ungdom i nettmagasinet iTro. Korte artikler blir iblant unyanserte.
Artikkelens hensikt var uansett å gi noen tips og råd til de som får høre at de er homofobe og fordømmende hvis de ikke marsjerer under Pride eller omfavner regnbueflagget.
Å møte den sekulariserte offentlighet med kristen tenkning om seksualitet generelt og homofili spesielt er krevende. Vi må regne med å bli møtt av både fordommer og misforståelser.
Færre og færre er kjent med et kristent menneskesyn hvor vi snakker radikalt om at alle mennesker er skapt og elsket av Gud og samtidig fremholder at alle mennesker er syndere.
Derfor tror jeg det ofte er klokt å si mer om en kristen forståelse av seksualitet og samliv enn bare å fastslå at «homofili er galt».
Å møte den sekulariserte offentlighet med kristen tenkning om seksualitet generelt og homofili spesielt er krevende.
Ikke minst er det viktig, slik jeg ser det, å snakke noe annerledes enn «folk flest» om seksuell orientering.
Jeg tror for eksempel at vi bør avvise ideen om at noen mennesker har en god seksualitet (for eksempel de som kaller seg hetero) og noen har en syndig seksualitet (for eksempel de som kaller seg homofile).
Nei, vi er alle i samme situasjon. Vi er alle seksuelle syndere. Og derfor vil ikke kristne akseptere at vi betrakter de som kaller seg homofile er annenrangs mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mine formuleringer får Steenhoff til å skrive at jeg «antyder at selv den fruktbare ekteskapelige handling mellom mann og kvinne er preget av synd».
Vel, det var ikke mitt ønske å bli oppfattet slik. Derimot ville jeg si tydelig at også den som opplever seg om «heterofil» er en synder, og at det også gjelder seksualiteten.
Vi kan alle kjenne på lyster, lengsler og fristelser som er i strid med Guds vilje.
Selv er jeg protestant og lutheraner. Slik sett er det ikke så underlig at jeg tenker noe annerledes enn Steenhoff om hvordan synden preger oss mennesker.
Like fullt tror jeg at Steenhoff og jeg er langt mer enige enn uenige om de store spørsmål knyttet til ekteskap, samliv, seksualitet og homofili.
Slik sett er det som forventet at jeg altså kan slutte meg til det meste som Steenhoff skrev i sitt svar til meg.
