For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Frispark

Vi treng ikkje digitale eingongslegar

DIGITALE LEGER: I staden for å opprette ei digital teneste med legar utan pasientansvar, må ressursar brukast til å styrke den eksisterande fastlegeordninga, skriv Kjersti Toppe.
Publisert Sist oppdatert

Stortinget har denne veka behandla ei stortingsmelding om fastlegeordninga. Få offentlege tenester kan måle seg med den. Den har høg tillit, og dersom den ikkje fungerer eller har for liten kapasitet, er det mange som kjenner på det. Det er litt som kyrkja – ein treng den kanskje ikkje kvar dag. Men når vi treng fastlegen, så må den vere tilgjengeleg. Både kyrkja og fastlegeordninga representerer tryggleik i kvardagen til folk. 

Fastlegeordninga har vore i krise i fleire år, men er heldigvis på rett veg. Fleire vil bli fastlegar. Færre vil slutte. Færre innbyggjarar manglar fastlege. Like fullt er det ei skjør ordning. Fastlegane har stort ansvar frå før, men har fått fleire oppgåver siste åra. Tidleg utskriving frå sjukehus gjer at pasientane dei har ansvar for, er sjukare. Det er fleire eldre, som krev tettare oppfølging. Attestar og dokumentasjon krev meir arbeid. 

Skal fastlegeordninga i Noreg fortsett vere grunnmuren i helsetenesta vår, må den satsast på. Suksessen ligg i kontinuiteten som er sjølve basisen i ordninga – at lege og pasient kjenner kvarandre over tid. Då Stortinget fekk på plass ordninga var det i ein situasjon der pasientar kunne ha svært mange forskjellige allmennlegar å forhalde seg til. Ein ville bort frå eingongslegane og over til ei ordning der alle innbyggjarar skulle få rett til ein fast lege å gå til. Det veit vi er bra for pasient, og for legearbeidet. 

Powered by Labrador CMS