«Gjennomgående for Myrland (bildet) er at han kjører seg selv fast i oppbrukte argumenter om Israel/Palestina-konflikten», skriver Eilif Tanberg.

Vi hater verken Israel eller israelere

Som unge voksne inspireres vi av Jesus til å jobbe for forsoning og brorskap, snarere enn å tviholde på en gammel og kjedelig debatt der MIFF og Myrland briljerer med utdaterte, sinte og stadig gjentakende argumenter.

I Dagens utgave den 5. oktober kritiserer daglig leder i Med Israel for fred (MIFF), Conrad Myrland, Norges kristelige studentforbunds (Forbundets) Palestinaarbeid.

Gjennomgående for Myrland er at han kjører seg selv fast i oppbrukte argumenter om Israel/Palestina-konflikten. Det gjør meg trist. Det eneste som skjer da er at debatten bli enda mer polarisert, og håpet om varig fred forsvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For det første påstår han at Forbundet tar avstand fra all teologi som er brukt for å legitimere den israelske statens okkupasjon og overgrep. Det stemmer på en prikk, og vi kommer til å fortsette med det.

Det er strengt tatt ikke særlig kontroversielt lenger. Forbundet var den første kristne organisasjon i Norge som aktivt støttet opp om den palestinske frigjøringskampen. Dette skjedde allerede på 1970-tallet. Siden 2010 har Forbundet samarbeidet med Palestine Youth Ecumeical Movement (PYEM).

PYEM er en økumenisk organisasjon bestående av unge, kristne palestinere som løfter fram utfordringene ved å leve under den israelske okkupasjonen. Mange blir fratatt muligheten til å leve normale liv.

Kristne palestinere er en minoritet som konstant trues fra å bli drevet ut fra sitt eget land. PYEM arbeider mot kristen migrasjon fra Midtøsten – en region som allerede har opplevd dramatisk fraflytting blant kristne. PYEM arbeider også for ikkevoldelig motstand mot okkupasjonen og legger dermed Kairosdokumentet til grunn.

Kairosdokumentet ble skrevet og utgitt av palestinske kirkeledere i 2009 og kaller kristne over hele verden til å støtte kampen mot okkupasjonen. Dokumentet erklærer at den militære okkupasjonen av Palestina er en synd mot Gud. Det tar et oppgjør med all teologi som har blitt brukt og som fortsatt brukes til å legitimere okkupasjonen.

Kairosdokumentet ber om aktiv, ikkevoldelig motstand mot okkupasjonen. [Okkupasjonen] «… ødelegger gudsbildet i israelere som er blitt okkupanter så vel som palestinere som lever under okkupasjon» (punkt 2.5 i Kairos). Vårt engasjement er altså inspirert av regionens egne kristne ledere.

Myrland påpeker at PYEM ønsker at etterkommerne av de 800.000 palestinerne som ble drevet på flukt i 1948 skal kunne returnere til Palestina («right of return»).

Dette er en rett som er sikret gjennom FNs resolusjon 194, men som ennå ikke er innfridd. Resultatet er at 7,3 millioner palestinere fortsatt venter på å vende hjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det virker dessverre som om Myrland tror PYEM og Forbundet støtter flyktningenes rett til hjemkomst ut ifra et hat mot Israel. Det stemmer ikke – vi hater verken Israel eller israelere.

Vi er derimot overbevist om at fred og forsoning er mulig mellom Israel og Palestina, og at det er vanskelig å oppnå dette når så mange Palestinere fortsatt er flyktninger.

PYEM og Forbundets ønske er at både israelere og palestinere skal kunne leve side om side med like rettigheter. Det er dessverre ikke realiteten i dag. Jesu radikale og grensesprengende kjærlighet kaller oss til kjempe for at alle menneskers fundamentale rettigheter er hellige, gudgitte og ukrenkelige.

Som unge voksne inspireres vi av Jesus til å jobbe for forsoning og brorskap, snarere enn å tviholde på en gammel og kjedelig debatt der MIFF og Myrland briljerer med utdaterte, sinte og stadig gjentakende argumenter.

Det er ikke hans generasjon som kommer til å løse konflikten mellom Israel og Palestina, og vi forstår nå hvorfor. Vi satser på vår egen generasjon istedenfor. Nettopp derfor støtter vi opp om PYEMs arbeid for en varig og rettferdig fred.

Les også
MIFF repeterer sin fastlåste oppfatning om Kirkeuka
Les også
Kirkeuka for utfrysning