Kirkeuka for utfrysning

Hillestads historie er avslørende for hvilket klima de kristne anti-sionistene opererer i, og hva de har solgt sjelen sin til: Israel skal boikottes og fryses ut av det gode selskap.

I slutten av september ble den såkalte «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» avviklet. I tillegg til de vanlige aktørene fra Mellomkirkelig råd, Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM med flere, var Odd Karsten Tveit et av årets trekkplaster.

Agendaen til den tidligere NRK-korrespondenten, som i en halv mannsalder har brukt sin kringkastingstid på å demonisere den jødiske staten og dens støttespillere, passer som hånd i hanske i opplegget til Kirkeuka.

Tveit «dveler litt mer ved grusomheter, rasistiske karakteristikker og religiøs fanatisme når han finner dem på den israelske siden,» skrev Arne Ørum i en bokanmeldelse i Vårt Land i september 2015.

Også i år dveler arrangørene av Kirkeuka, tradisjonen tro, bare ved Israels påståtte grusomheter. I en serie videoer på Kirkeukas Facebook-side har generalsekretær i Mellomkirkelig råd Berit Hagen Agøy, generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp, leder av Norges kristelige studentforbund Eilif Tanberg og biskop Ingeborg Midttømme kritisert Israel, uten å ytre en eneste kritisk bisetning til noen aktører på palestinsk side.

Det nazi-inspirerte charteret til Hamas blir som alltid oversett. Fatahs mål om å erstatte verdens eneste jødiske stat med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58 blir stilltiende akseptert.

Agøy prøver å få tilhørerne sine til å tenke seg hvordan livet er for palestinerne. Serien av anklager, som først og fremst retter seg mot israelske sikkerhetstiltak, ender med en variant av løgnanklagene mot jøder fra Middelalderen: «Tenk deg at brønnen din blir fylt igjen av steiner og dritt. Sånn er livet for palestinerne under okkupasjonen. Hverdagen er uforutsigelig og utrygg.»

Det passer ikke for Agøy å nevne at det palestinske vannsystemet var ekstremt primitivt før Israel tok kontroll over Vestbredden og Gaza i 1967. Svært få hadde innlagt vann i husene. I løpet av de første fem årene under israelsk kontroll økte vannforsyningene med 50 prosent, og Israel etablerte pumpesystemer direkte inn til sentrum i byene, der befolkningen kunne fylle vannbeholdere til personlig bruk. Siden den gang er vannforsyningen mangedoblet og allerede i 2004 var 643 av 708 palestinske bosetninger koblet til vannsystemet.

Tanberg synes «det er viktig å si et tydelig nei til all teologi og kristen lære som rettferdiggjør den israelske statens okkupasjon og overgrep». Samtidig forteller han stolt om studentforbundets samarbeid med Palestine Youth Ecumenical Movement, en organisasjon som åpent støtter kravet om å flytte minst 5-7 millioner palestinere inn i Israel («right of return») slik at verdens eneste jødiske stat forsvinner.

Et livesendt seminar om «kunst i krig» var en del av Kirkeuka. Her fikk maleren Håkon Gullvåg vist fram noen av sine blodige israelske flagg og fortalt om sitt raseri. Her var også musikkprodusenten Erik Hillestad, som ga nyttig innsikt i hvordan forholdet mellom palestinerne og deres norske venner utarter seg.

På 1990-tallet hadde Hillestad tro på at det gikk an med dialog mellom israelere og palestinere, og han så etter mulige kunstneriske samarbeidsprosjekter. Etter hvert, og særlig fra 2002, forstod han at det var umulig å gjøre fellesprosjekter mellom israelere og palestinere. Det var helt utenkelig fra palestinernes side.

«Så jeg måtte gjøre et valg, og da hadde jeg kommet dit at jeg definitivt valgte å samarbeide med palestinerne. Og det er den forutsetningen som skulle til for at jeg ville kunne betraktes som en det var verdt å samarbeid med for dem. Så de vurderte meg i forhold til hvor jeg stod på det punktet.»

Hillestad var omvendt til BDS. Siden har han blitt moden i sin anti-israelske agenda. Nå ser han på okkupasjonen som «langt mer dramatisk» enn nazistenes okkupasjon av Norge under andre verdenskrig «med unntak av noen få krigshandlinger i starten».

Senere fortalte Hillestad om Rim Banna, en palestinsk artist fra Nasaret i Israel. Hun «var bestandig i en krigssone. Hun følte seg som en soldat med musikk som hennes våpen. Hun var aldri nøytral, krevde 100 prosent lojalitet, og det ga jeg tilbake igjen.»

Hillestads historie er avslørende for hvilket klima de kristne anti-sionistene opererer i, og hva de har solgt sjelen sin til: Israel skal boikottes og fryses ut av det gode selskap.