OKKUPASJON: Vi har sett at palestinerne lider mest, og vi tror dem når de sier at hovedgrunnen til deres håpløse situasjon, er okkupasjonen. Kirkeuka handler ikke om en er for eller imot Israel, men om en er for eller imot den politikken som føres av dagens israelske myndigheter, skriver Berit Hagen Agøy. På bildet ser vi Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en forhåndsinnspilt tale til FNs generalforsamling i september.

MIFF repeterer sin fastlåste oppfatning om Kirkeuka

Conrad Myrland kritiserer i Dagen 5. oktober årets Kirkeuke for fred i Palestina og Israel. Her gjentas MIFFs fastlåste oppfatning om at Kirkeuka er en politisk uke for å angripe og boikotte Israel.

Det er derfor nødvendig å minne om at utgangspunktet for Kirkeuka er at kirker i Palestina og Israel bad sine søsterkirker rundt om i verden, om å støtte deres kamp for fred og rettferdighet. Det er en kristen uke for bønn og solidaritet.

Våre trossøsken viser oss hvordan okkupasjonspolitikken undergraver demokratiet og respekten for menneskeverd og rettigheter i Palestina – men også i Israel. Vi deler deres oppfatning om at også israelerne er tjent en annen politikk, og er derfor helt uenig i MIFFs synspunkt om at Kirkeuka er imot Israel, tvert imot.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men vi har sett at palestinerne lider mest, og vi tror dem når de sier at hovedgrunnen til deres håpløse situasjon, er okkupasjonen. Kirkeuka handler ikke om en er for eller imot Israel, men om en er for eller imot den politikken som føres av dagens israelske myndigheter.

Kirkeuka formidler erfaringer både fra israelere og palestinere om hvordan okkupasjonen påvirker deres liv og det samfunnet de er en del av. Uka formidler også norske stemmer om hvordan vi kan bidra til endring. I stedet for å lytte til hva vi faktisk forteller, i Facebook-innleggene Myrland refererer til, prøver MIFF å undergrave vår troverdighet. Dermed er det Kirkeuka som framstilles som problematisk og ikke okkupasjonspolitikken. MIFF dreier oppmerksomheten bort fra hva som faktisk skjer i regionen.

Alle historiene jeg fortalte på Facebook, bygger på reelle opplevelser til palestinere jeg har møtt. De bad meg fortelle dem videre, slik at vi i Norge skal forstå hvorledes deres hverdag er. Fortellingen om brønnen var ingen variant av en antisemittisk løgn fra middelalderen. Jeg så selv den skitne brønnen fylt av stein. Vandalismen ble opplevd som settlernes måte å ydmyke og ta motet fra palestinerne, slik at de skulle forlate gården sin.

At fattigfolk i palestinske områder har fått vannforsyning etter okkupasjonen i 1967, skulle bare mangle. Det har vel lite med ødeleggelse av palestinsk eiendom i dag å gjøre.

Kirkeuka arrangeres flere steder i verden, og her i Norge er det ulike kirker og organisasjoner som står bak. Arrangørene er enige om at okkupasjonen må avskaffes før det kan bli en varig fredsløsning.

Hvorledes det best gjøres, har vi ulike meninger om. Menigheter og andre aktører har egne arrangementer under Kirkeuka som de selv tar ansvar for. Kirkeuka snakker ikke med en stemme, men formidler ulike stemmer fra folk som er engasjert i freds- og solidaritetsarbeid.

I Den norske kirke respekterer vi at det kan finnes ulike strategier mot en fredsløsning. Men det vi ikke aksepterer er at MIFF fortegner og sprer et usant bilde av hva Kirkeuka står for. MIFFs innlegg i aviser, på nettsiden og i sosiale medier, genererer en rekke usaklige innlegg som høyner konfliktnivået ved å spre usannheter om navngitte personer. Et slikt debattklima er ingen tjent med.

Les også
Kirkeuka for utfrysning
Les også
Palestinere i Norge