Vestens menigheter trenger en ny teologi

Jeg har tenkt lenge at jeg vil skrive dette brevet til kristne venner i Norge. Når jeg nå holder på å skrive biografien til en som har opplevd voldsom forfølgelse fordi han forlot islam og ble Jesu disippel, blir «kallet» enda sterkere. Han utforer sterkt «vestlig kristenkultur».

Allerede på søndagsskolen hørte vi om Gud som reddet Daniel fra løvene og vennene hans fra ildovnen. I forkynnelse, ikke minst i karismatiske menigheter, men generelt i hele den vestlige kirke, understrekes miraklene Gud gjør. Noen av dem er mirakelet med Josef, Daniel og vennene og da apostlene mirakuløst ble løst ut av engler fra fengselet i Jerusalem.

Men hvor ofte forkynnes det om de store trengslene Josef måtte gjennom fra både brødre, slavehandlere, Potifars hustru og i fengsel? Hvor ofte forkynnes det om trengslene Daniel og vennene måtte lide fordi de ikke bøyde seg for kongens påbud og ikke ville gi etter for hedenske skikker? At apostlene slapp ut av fengselet er selvsagt et mirakel verdt å tale om, men hvem taler om at de ble mishandlet, truet på livet og satt i fengsel?