Verdighet

Verdighet kan ikke bare tenkes, det må settes ut i handling.

Det går mange samtaler rundt i Norge for tiden om verdighet. Jeg har også tenkt mye på det. Hva betyr egentlig det ordet i praktisk handling?

Går det virkelig an å tenke seg til verdighet, eller for å gi?

Jeg vet hvorfor dette temaet dukket opp hos meg akkurat nå om dagen. Det er mange som har sterke meninger om statsbudsjettet, og ordet verdighet går igjen i mediene.

Én ting vet jeg; Verdighet må være et vakkert ord, like mye som uverdighet er det motsatte. Verdighet kan ikke bare tenkes, det må settes ut i handling.

Regjeringen er nå midt i en debatt rundt akkurat dette. Er statsbudsjettet som nå er laget, verdig? Det er det nok like mange meninger om, som det er folk i vårt langstrakte land. Jeg tenker ofte på dem som strever etter å få litt verdighet inn i livene sine.

For meg handler verdighet om hjertene våre. Jeg har ofte tenkt at vi mennesker trenger verdighet for å overleve. Uten det blir det vanskeligere å opprettholde et sunt levesett. Mange medmennesker har kanskje aldri opplevd å kjenne seg verdifulle. Det er nok fordi de har en historie som sier noe annet. En slik erfaring kan smitte over på seg selv og andre, og føre til alvorlige lekkasjer i følelseslivet.

Det vonde og uverdige lekker ut fra en enkelthendelse eller flere, og lammer det som er friskt og godt. Da oppstår det en situasjon av uverdighet. En slik lekkasje kan forplante seg i generasjoner, og kan føre til at liv blir ødelagt.Etikken er viktig. Det etiske prinsipp, som gir en nøytral vurdering av situasjonen, og som bør gripe inn når verdigheten står på spill. Etikk, verdighet og hjerte henger nok mer sammen enn det vi aner.

Jeg mener at fattigdom kan defineres på mange måter. En person kan være rik på noe, og fattig på noe annet. Fattigdom fører veldig ofte til uverdighet, fordi den som er såkalt rik, evaluerer og vurderer den som er såkalt fattig. Jeg har møtt rike mennesker som er så fattige på liv at det er skremmende, og jeg har møtt fattige mennesker som er så rike på liv at det er helt nydelig å se.

Fattigdom for meg er også når jeg ser mot andre land langt unna oss. Der hvor mennesker har den fysiske fattigdommen. Her hjemme kan vi ofte ha den mentale fattigdommen, men den kan aldri konkurrere med det å mangle mat. Uten mat settes et menneske i en uverdig situasjon.

Manglende verdighet fører til uro og ufred. En diktator vil være direkte farlig om han føler seg uverdig. Det kan utløse og har utløst katastrofer for menneskeheten. Jeg har en klokkertro på at tilfører vi mennesker hverandre mer verdighet, får vi kanskje stoppet lekkasjene som er så ødeleggende, og da vil vi få et sunnere og bedre samfunn.

Det er aldri for sent å gjøre en forskjell for noen. Det finnes tid nok foreløpig.