Verdier på et foster

I 1997 startet jeg og noen venner organisasjonen «Ungdom mot abort nå» (UMAN) som etter hvert ble hetende «Ungdommens menneskeverdallianse i Norge». Det som engasjerte oss mest – og gjør det fremdeles – var den store uretten som ligger bak at mennesket er rettsløst i de 12 første ukene av livet. Blir perspektivet om livsvern fra unnfangelsen borte i debatten om senabortene?

Spørsmålet er relevant fordi Menneskeverd engasjerer seg kraftig mot en utvidelse av abortgrensen. Debatten ble startet av Unge Venstre-leder, Sondre Hansmark, som i Vårt Land 24. august argumenterte for at grensen for selvbestemt abort bør dobles til 24 uker. Hansmark ønsker å «harmonisere» vårt regelverk med land som Nederland og Storbritannia som har fri abort til henholdsvis 21 og 24 uker. AUF vil sannsynligvis gå inn for å fjerne nemndsystemet og gå inn for 18-ukers grense på landsmøtet i oktober, og Frp har tidligere i år gått inn for det samme.

Ungdomspartienes ønske om liberalisering opprører mange i ulike partier og har møtt stor motstand. Alle riksavisene, bortsett fra Dagbladet, har vært ensidig negative til å endre abortloven. VG skriver på lederplass 29. august: «Å åpne for selvbestemt abort frem til uke 24, som Unge Venstres leder gjør, er intet mindre enn makabert. Det forstår enhver voksen kvinne og mann som har sett et ultralydbilde av et foster i uke 24. Dette er barn som har mulighet til å overleve utenfor mors liv.»