Velferdsstaten – min beste helseforsikring

Jeg er blitt godt kjent på mitt lokale apotek, der jeg regelmessig handler inn de medisinene min fastlege mener jeg trenger til enhver tid. Forleden var jeg der igjen og fikk beskjed om at jeg nå hadde passert taket for frikort.

Dit kommer jeg før eller senere hvert år, men som regel ikke før et stykke ut på høsten. Å få denne beskjeden i mai er sånn sett ny rekord, men det er en rekord jeg ikke investerer andre følelser i enn en forsterket kjærlighet til og begeistring for den norske velferdsstaten.

Min venn Tomm Kristiansen fortalte meg en gang om en samtale han hadde hatt med et amerikansk ektepar. De hadde hatt en slags medlidenhet med ham som kom fra det sosialistiske Norge der alt var så dyrt.