Ved et 175-årsjubileum

VID vitenskapelige høyskole ble opprettet 1. januar 2016. Det er altså en institusjon som ennå ikke er tre år gammel. Likevel feirer den i disse dager sitt 175-årsjubileum. Hvordan klarer en å nå en så høy alder så raskt?

VID ble til ved at fire kristne høyskoler slo seg sammen til én. Siden er enda flere kommet til. Hver av disse har med seg sin historie og sin identitet inn i et nytt fellesskap. Da er det også naturlig at vi markerer historiske milepæler for hver av de opprinnelige institusjonene. I disse dager markerer vi den eldste, som er Misjonshøgskolen i Stavanger.

Det norske misjonsselskap ble stiftet i 1842. Ganske raskt kom spørsmålet om misjonærutdannelse på dagsorden. Riktignok hadde man allerede en potensiell misjonær med teologisk utdannelse fra Universitetet i Kristiania, nemlig Hans P. Schreuder.

Men det var urealistisk å regne med at alle misjonsprester skulle ta den lange og kostbare veien via full teologisk embetseksamen. Derfor trengte man en egen misjonsskole som både kunne rekruttere bredere enn Universitetet gjorde, og gi en kortere utdannelse bedre tilpasset behovene på misjonsfeltene.

På samme måte som NMS ble en pioner innen kirke- og samfunnsliv som den første landsomfattende demokratiske organisasjon i Norge, ble Misjonsskolen også en pioner innen høyere utdannelse.

Den åpnet en vei til akademisk utdannelse i en tid da Universitetet fremdeles var en embetsmannsskole som stort sett rekrutterte sine studenter fra embetsmannsfamiliene. Skolen hadde også fra starten av det vi i dag kaller et globalt fokus.

I en tid preget av både kolonialisme og rasisme arbeidet skolen ut fra en tanke om alle menneskers likeverd, og hadde allerede på 1860-tallet sin første afrikanske student. Og framfor alt gav den unge menn anledning til å realisere sitt misjonskall.

Slik la den grunnlaget for et framgangsrikt arbeid med å bygge kirker i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og bidrog sterkt til at misjonsperspektivet ble en naturlig og integrert del av norske kristnes tenkemåte.

Selv om utdannelsen på Misjonsskolen var kortere enn teologistudiet ved fakultetene i Oslo, fikk misjonsprestene likevel alltid kirkelig ordinasjon før utreise. Fra slutten av 1950-tallet gikk en over til en ordning hvor studentene avsluttet sitt studium ved et av de teologiske fakultetene i Oslo, slik at de fikk full teologisk embetseksamen.

I 1975 ble det vedtatt å utvide skolen, som dermed fikk navnet Misjonshøgskolen, slik at den selv skulle kunne gi studentene full teologisk utdannelse. Skolen fikk da eksamensrett på linje med fakultetene i Oslo, og fra 2003 fikk den også rett til å tildele doktorgraden.

Et på mange måter imponerende arbeid med å heve det akademiske nivået er på denne måten blitt gjennomført. Det gjør at Misjonshøgskolen ved fusjonen var den akademiske plogspiss i VID, og en avgjørende forutsetning for at den fusjonerte institusjonen kunne godkjennes som vitenskapelig høgskole.

Ved 175-årsjubileet er Misjonshøgskolen en del av VIDs Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag. Teologi er ett av flere fag ved skolen, og det er få av studentene som blir misjonærer i tradisjonell forstand.

Skolens tradisjonelle fokus både på misjonsoppdraget og på betydningen av å krysse kulturgrenser er likevel godt ivaretatt. Studentmiljøet er blitt internasjonalt i og med at all mastergradsundervisning nå er på engelsk.

Skolen gir også hvert år videreutdannelse til teologer fra NMS’ samarbeidskirker som etter endt studium reiser tilbake til sine hjemland. På den måten er det internasjonale perspektivet og misjonsbevisstheten vel så stor i dag som da skolen var en tradisjonell misjonsskole.

Vi har gode og motiverte studenter som dyktiggjøres til tjeneste i kirke og samfunn og mange ulike sammenhenger både i Norge og internasjonalt, og et godt kollegafellesskap som bidrar til å gjøre VID/Misjonshøgskolen til et sted hvor det er meningsfylt å arbeide.

Det er derfor en livskraftig og framtidsrettet institusjon som i disse dager feirer sine første 175 år.