LIKEKJØNNEDE EKTESKAP: Fordi Hegertun på et spekulativt grunnlag avviser at Paulus kjente til stabile homofile parforhold og ekteskap, omtolker han bibeltekstene om homoseksualitet, skriver Øyvind Gaarder Andersen. Foto: Dan Aksel Jacobsen / Verbum forlag

Var Paulus uvitende om likekjønnede ekteskap?

Terje Hegertuns bok «Det trofaste samlivet» debatteres for tiden. Et av de bærende argumentene i hans bok er at Paulus ikke kjente til homoseksualitet i form av likekjønnede ekteskap.

Hegertun hevder at «det er mye som tyder på at det Paulus tar avstand fra, er noe annet enn stabile homofile relasjoner» (s. 177-178). Men dette er en spekulasjon uten grunnlag.

Les også
Slik reagerer pinsepastorer på ny samlivsbok

Homofile ekteskap i Romerriket

I Romerriket var det nemlig ikke uvanlig også med stabile – og trofaste – homofile parforhold og ekteskap, både blant menn og kvinner.

Paulus kom fra Tarsus, en viktig handels- og kulturby innerst i Middelhavet, i Lilleasia. Han hadde meget god innsikt i kulturen i Romerriket.

Derfor kan man ikke hevde at han ikke kjente til de ulike formene for homoseksualitet i sin samtid, også stabile homofile ekteskap både blant menn og kvinner. Bjørn Helge Sandvei, tidligere førstelektor i gresk på MF, påpeker dette.

Han har stått frem som homofil, men har levd i sølibat for å være tro mot Bibelen. (Bibelen og homofilispørsmålet, Oslo, 2014.)

Les også
Et brev til folket mitt

Gravsteiner

Sandvei refererer til Bernadette Brootens bok «Love Between Women» (Chicago, 1996). Hun viser blant annet til gravsteiner hvor innskrifter og portretter forteller oss at de avdøde var lesbiske ektepar. Også menn kunne være formelt gift.

Den klassiske filologen C.A. Williams konkluderer i sin bok «Roman Homosexuality» (Oxford, 1999) med å si: «For å oppsummere, det synes å være klart at noen romere deltok i formelle bryllupseremonier hvor en mann ble gift med en annen… og at disse betraktet seg som forent som ektepar» (s. 252).

Sandvei henviser også til en form for populære «ukeblad-romaner» hvor hetero- og homofile kjærlighetshistorier ble fremstilt parallelt.

Et slikt eksempel er «Efesiske eventyr». Det er slående hvilken «jevnbyrdighet» disse parene har i fremstillingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men fordi Hegertun på et spekulativt grunnlag avviser at Paulus kjente til stabile homofile parforhold og ekteskap, omtolker han bibeltekstene om homoseksualitet.

Rom 1,23-27

Det gjelder blant annet Rom 1,23-27 som Hegertun mener ikke kan gjelde likekjønnede ekteskap. Men, som Sandvei påpeker: «Avvisningen av homoseksuell adferd i Rom 1 gjelder… ikke primært konkrete personers handlinger, men knytter tilbake til skapertanken og er ledd i et prinsipielt og allment, teologisk resonnement.»

Det betyr at alle former for homoseksuell praksis avvises, også likekjønnede ekteskap. Dette understrekes av at Paulus ikke bruker de vanlige ordene for «kvinner» og «menn», men to ord som betyr «kvinnelig» (gr. thelys) og «mannlig» (gr. arsen).

Videre bekreftes dette av bruken av den bestemte artikkel som her tjener til å «fokusere på arten og ikke individene (såkalt generisk artikkelbruk), det vil si som artsbestemmelse».

Verbbruken (aorist i stedet for ‘sosiologisk’ beskrivende imperfektum) understreker det samme (s. 5).

Derfor blir det en feiltolkning og omtolkning av Paulus å si at hans tekster om homoseksualitet ikke også gjelder likekjønnede ekteskap. Dette har igjen bakgrunn, vil jeg hevde, i et bibelsyn som i realiteten innebærer en læremessig overprøving av Bibelen.

Bibelsynet avgjør

Når det gjelder spørsmålet om likekjønnede ekteskap, er det nok bibelsynet som avgjør. Pinsebevegelsen, som jeg tilhører, har et forpliktende trosgrunnlag hvor det står: «Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral.»

Dette betyr at Bibelen ikke kan læremessig overprøves. Vil man forsvare likekjønnede ekteskap, er det imidlertid nettopp dette som skjer.

Men begir man seg inn på den veien, hvorfor da stoppe her? Hvorfor ikke gå videre og også omtolke hva Skriften sier om to utganger på livet?

Skulle noen pinsemenigheter endre dette, vil det nok føre til at Pinsebevegelsen blir splittet.

Hvorfor ikke overprøve Bibelens lære om fortapelsen, slik mange teologer har gjort? Eller også overprøve læren om at Jesus er den eneste veien til Gud, og inkludere andre religioner som frelsesvei?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er en demning som brister når man begynner å overprøve Bibelens lære. Men tror vi at Gud ved sin Ånd har veiledet de som skrev, slik at det er Guds tanker og vilje som uttrykkes i Skriften, da må vi også stole på at Gud vet bedre enn oss hva som tjener til det gode.

På grunnlag av sitt bibelsyn sier derfor Pinsebevegelsen tydelig i sitt trosgrunnlag: «Vi tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlige rammen for samliv.»

Skulle noen pinsemenigheter endre dette, vil det nok føre til at Pinsebevegelsen blir splittet.

Kristi etterfølgelse

Jesus støtte mange bort ved sin forkynnelse om å etterfølge ham, og slik er det nok fortsatt. Så kompromissløs er Jesus at han faktisk forventet villighet til å bli martyr av dem som følger ham.

Det kan være nyttig for oss å ha dette perspektivet med når vi taler om å følge Jesus. Det kan koste, også når det gjelder samliv og på det seksuelle området.

Det gjelder ikke bare for den som kjemper med homofile følelser, men også for heterofile som ikke har funnet en ektefelle. Hvorfor skulle ikke de tillate seg å ha partnere i form av løse forbindelser for eksempel?

Svaret er at fellesskapet med Gud er et så stort gode at ingen pris er for høy for å bevare det, i dette livet og for evigheten. Vi skal tale med stor ydmykhet om Kristi etterfølgelse.

Vi har alle våre utfordringer her, men la oss ha blikket vendt mot det vi har å vinne – den evige herlighet i samfunn med Gud.