Vann forandrer alt

Vi vet at vann er livsnødvendig. I teorien. I praksis er det ytterst sjelden vi nordmenn blir så tørste at desperasjonen kommer.

Det skal ikke være slik at jenter skal bruke store deler av dagen på å hente vann til familien. Agnes bor i Tanzania, er tolv år og går tre timer aleine hver dag etter vann. Det gir henne få muligheter. Det burde vært vann i landsbyen hennes, så hun og andre barn kunne gå på skole. Vann forandrer alt.

Vi i Kirkens Nødhjelp er heldige som får lov å stå som mottaker og formidler av pengene årets TV-aksjon samler inn 19. oktober. Vi blir takknemlige og veldig inspirert av mulighetene dette gir. Selv Desmond Tutu, vår venn og helt fra Sør-Afrika, ble begeistret da han fikk anledning til å heie på aksjonen denne uka. Tenk at vi kan sørge for rent, varig vann til en million flere jenter, gutter, vokse og gamle enn vi ellers ville nådd!

LES OGSÅ: Med livet som innsats

Hvilken tillitserklæring! Hvilke muligheter for lokalsamfunn som enten er glemt eller står langt nede på lista over prioriteringer fra sine egne myndigheter.

For tilgang til rent vann dreier seg ikke bare om å bli utørst og holde seg frisk. Det sikrer avlinger og mat til befolkningen. Kvinner og barn får muligheten til utdanning og arbeid når de ikke må bruke mange timer hver dag på å gå etter rent vann. Når turen etter vann blir kort er de også mindre utsatte for vold og seksuelle overgrep. For å styrke flere av disse positive ringvirkningene vil vi også sette opp latriner og gjøre andre tiltak for å bedre sanitære forhold og hygiene. Vann forandrer alt.

Når vi går mann av huse med bøsser, stiller opp side om side, tar ut penger og forbereder oss på å gi, opprettholder vi det vi er så stolte av i Norge: Dugnadsånden. At vi bryr oss. Det er lett for oss i et rikt land å bli ego, både som land og enkeltpersoner. Å sikre oss selv og svikte andre. Man skulle tro at det å redde seg selv og glemme de andre, var vanlig der det er vold og fattigdom. Men vi opplever det motsatte. Jeg blir ydmyk av å møte samholdet, vennligheten og givergleden til de fattigste som vi arbeider med. De er helt klart rausest. Derfor engasjerer vi vanlige kvinner og menn i landsbyene vi arbeider. Det er de som sitter i vannkomiteer og sørger for at vannkilden blir vedlikeholdt og vannet blir fordelt, for da blir det rettferdig. Vann forandrer alt.

Vi vet at vann er livsnødvendig. I teorien. I praksis er det ytterst sjelden vi nordmenn blir så tørste at desperasjonen kommer. Vi setter på springen, sløser med vann, og har ingen bevissthet på dette. Men sannheten er at hvis du ikke er skadet og det ikke er for varmt, kan du kanskje klare deg opp til tre døgn. Derfor kjemper vi mot klokka hver gang en katastrofe melder seg og vi får oppdraget med å sørge for rent vann. Derfor er det dødsens viktig å forvalte vannressursene riktig, slik at kretsløp ikke blir ødelagt og ferskvannsreservoarer blir høstet av uten å bli utbyttet. Da er det håp for kloden vår. Vann forandrer alt.

Jeg håper at kirkefolk over hele Norge kan dele gleden vi kjenner ved å være mottakerorganisasjon til årets TV-aksjon. At dere vil identifisere dere med oss, og gå sammen med oss for å samle inn så mange penger det er mulig. For jenter som Agnes skal gå på skole, vokse og bli sterke. Som Desmond Tutu sa: «Det er så sant! Vann forandrer virkelig alt.»