Med livet som innsats

Våre kolleger i Den ortodokse kirkens nødhjelp inne i Syria sier virkelig farvel hver morgen før de går på jobb. I tilfelle de blir drept.

Frivillige og ansatte i den ortodokse kirkens nødhjelp, GOPA, i Syria har stått på natt og dag i tre og et halvt år i en nesten umulig rolle, både humanitært og emosjonelt. Men de har, med livet som innsats, klart å levere betingelsesløs nødhjelp alle steder der de kommer til. Et eksempel er fra i fjor høst, da 40.000 familier i løpet av en dag flyktet etter kamper i byen Nawa til nabobyen Daraa. Der var GOPA allerede i gang med, som den eneste organisasjonen, å gi nødhjelp til tusenvis av internt fordrevne syrere. (se bildet)

I Kirkens Nødhjelp har vi nettopp hatt besøk av ledelsen for en av våre viktigste partnere i Midtøsten. Jeg er mektig imponert over hvordan kirken i landet har mobilisert og blitt en nødhjelpsorganisasjon, for å kunne nå ut til sine livredde og skadde naboer. Det kan sammenlignes med at Kirkens bymisjon her i landet skulle blitt en livreddende organisasjon i en krigssituasjon. Til nå har de, sammen med innsats fra Kirkens Nødhjelp og andre partnere, nådd over en og en halv million syrere som er på flukt fra krig inne i landet. Gjennom vår partner har Kirkens Nødhjelp fått mulighet til å bore brønner, reparere rørsystemer og sikre folk som er fordrevet, livreddende rent vann, blant annet.

Syria er et eksempel på en konflikt der det internasjonale hjelpeapparatet er stengt ute. En enorm humanitær innsats pågår langs Syrias grenser i Tyrkia, Jordan og Libanon. Men inn til slagmarkene og de sønderbombede byene slipper internasjonale organisasjoner ikke. Da står og faller hjelpen med organisasjoner som denne diakonale armen av den ortodokse kirken. Det er et enormt ansvar, og vi kan bare forestille oss påkjenningen av å stå i dette arbeidet dag og natt, år etter år – uten fred i sikte.

Likefullt melder folk seg stadig til tjeneste. Både fagfolk, som sykepleiere og ingeniører, men også andre som vil være med å gjøre en innsats for sitt folk. Med fare for eget liv, arbeider de nær frontlinjen og nekter å forlate landet og naboene sine. To av GOPAs ansatte ble drept mens de delte ut mat til internt fordrevne. Det er derfor våre kolleger i Syria hver dag tar farvel med familien. Fordi de vet.

I Syria har også terrororganisasjonen IS et solid fotfeste. Også i Kirkens Nødhjelp er vi rystet over bestialiteten gruppen står for. Den overgår det meste av alt vi har opplevd. De grufulle overgrepene må føre til handling og oppvåkning. Når uskyldige sivile fra minoriteter som Yezidier og kristne drepes på bestialsk vis, og vanlige muslimer flykter i hundretusentall, må vi gjøre alt for å hjelpe dem og stoppe galskapen. Derfor er vi i skrivende stund i gang med nødhjelp i Nord-Irak som vi nå oppskalerer. Men vi er også meget bekymret for at IS indoktrinerer unge, sårbare mennesker der de får makt. De oppretter skoler så fort de får kontroll i en by og underviser krigstraumatiserte barn og unge i en middelaldersk form for islam som majoriteten av muslimer er rystet over.

Våre partnere i Midtøsten er opptatt av hva slags bilde vi i Norge har av de kristne i regionen. De forteller at selv om de nå sannsynligvis ikke teller mer enn 10 prosent av innbyggerne i Syria, føler de seg ikke som en minoritet.

– Vi hører naturlig hjemme her, vi tok imot muslimene da de kom for 700 år siden og i hundrer av år har vi levd i fred side om side med respekt for hverandre. Vi trengs her, våre muslimske venner er vant til å få hjelp i kirkene.

Midt i galskapen var det så godt å få denne påminnelsen: De aller fleste i Syria, både kristne og muslimer, har klart å holde hjertet varmt og kjempe for det gode. Den kampen skal vi kjempe sammen med dem. Og vi skal seire.