Vær så snill, ikke ti om troen!

Dagens redaktør, Vebjørn Selbekk, fortalte på Oslo Symposium om unge som søker jobb, at de ber om at tidligere innhold i avisen som forteller om dem og deres kristne tro, slettes.

Vi hører om kristne studenter og skoleungdommer som ikke står fram som kristne i frykt for at de vil bli ledd av. Kristne forteller at de blir oversett i sosiale lag: Mens alle andre snakker om sitt arbeid og sine aktiviteter, er det ikke interesse for hva de kristne holder på med.

«Vær ikke forundret, som om det hendte noe underlig,» skriver apostelen Peter i et brev. Hva gjør vi når vi blir utestengt, usynliggjort, ledd av, framstilt som mindre intelligente og vitenskapelige, diskriminert og forfulgt? Skammer vi oss over troen, eller begynner vi å gjøre som Jesus sa: «Gled og fryd dere, for dere er salige!» Eller som Peter skrev: «Dere kan juble av glede!»

Hvis vi vil skjule våre kristne tro, betyr det at vi ikke har forstått hvilken rikdom vi har i Jesus? Betyr det at vi ikke er stolte av at Jesus har stått opp fra de døde og at vi i ham har fått alle våre synder tilgitt og fått evig liv? Betyr det at vi ikke er stolte av å ha Skaperen av universet som vår beste venn og Far?

Hvis vi vil skjule våre kristne tro, betyr det at vi ikke har forstått hvilken rikdom vi har i Jesus?

Betyr det at vi ikke er i stand til å forsvare troen og forklare hvorfor vi tror på Jesu oppstandelse? Eller betyr det at vi gjennom forkynnelse og undervisning i menighetene har fått et inntrykk av at hele verden vil applaudere oss som kristne og vårt budskap?

Ja, jeg tror at kirker, menigheter, prester, pastorer og ungdomsledere må ta ansvar for at unge kristne jobbsøkere vil ha omtale av seg fjernet om noen skulle google dem, at kristne studenter skjuler sin tro, at vi tier eller skammer oss i sosiale lag, at vi tror det er unaturlig at vi blir ledd av og diskriminert.

Profetene kunne tiet, og de hadde hatt det greit med omgivelsene. Josef kunne tiet om sine drømmer, og brødrene hadde ikke hatet ham. Daniel og vennene kunne tilpasset seg og ikke behøvd å leve ut sin jødiske tro så tydelig, og dermed beholdt sine høye posisjoner.

Jesus kunne tilpasset seg og ikke provosert så enormt. Stefanus behøvde ikke være så krass, så kunne han unngått steining. Hans Nielsen Hauge kunne vært litt mer forsiktig og søkt velvilje hos prester, biskoper og lensmenn. Børre Knudsen behøvde vel ikke være så tydelig i abortspørsmålet?

Nå er det slutt på å tro at folkekirkeideologien hjelper oss til å bli akseptert. Og på at hvis vi er litt mer medgjørlige i forhold til samfunnets idealer, så holdes medlemstallet i folkekirken oppe, flere vil døpe barna sine, flere vil vies i kirken og så videre.

Nå er det tid for å slutte å lytte til all herlighetsteologi som forteller at vi alltid vil ha framgang på alle områder. Og på at bare vi gjør ting på riktig måte, så vil hele verden komme til tro.

Nå må vi lære av kirkene i verden som vokser. Det er de som har innsett at «de som hånlig sier imot», ler av Bibelen og evangeliet, diskriminerer kristne og så videre, er en del av det å være kristen.

Jeg anbefaler et studium av John Bunyans bok «En pilegrims vandring». Jeg anbefaler en grundig lesing av evangeliene og Apostlenes gjerninger. Og jeg anbefaler sterkt at det forkynnes og undervises i menighetene og ungdomsgruppene. Vi må være forberedt, og vi må stå sterke når stormene kommer.