Vi ber ikke mot muslimer

Vi ønsker ikke å manipulere sårbare muslimer. Vi ønsker bare det beste for dem. Vi ber ikke mot muslimer, bare for dem.

Det er vel ingen som synes at det er underlig at kristne ber om at muslimer skal komme til tro på Jesus Kristus. Det er kjernen i kristen tro å be for alle mennesker – og om deres frelse. Men er det rett å be om dette når muslimene har sin fastemåned, Ramadan, og de på en måte er ekstra sårbare?

For det første, dypest sett er det ikke våre bønner til Gud som skaper forandring i menneskers tanker og hjerter, men Gud selv. Ber vi bønner som ikke er etter Guds vilje, kan vi ikke forvente bønnesvar. Våre bønner må være fylt av kjærlighet, uselviske og i samsvar med Guds vilje. Og vi vet at Gud vil at alle mennesker skal få møte Jesus.

For det andre, kristne med muslimsk bakgrunn ber oss om å stå sammen med dem i bønn for deres familier, venner og samfunn. Mange av dem har selv møtt Jesus gjennom syner og drømmer eller på andre måter nettopp under Ramadan.

Jeg har hatt kontakt med kristne med muslimsk bakgrunn fra Iran, Afghanistan, Uganda, Somalia og Turkmenistan de siste dagene. Jeg leser oppfordringer fra dem på Facebook. Alle sier: Vær med oss i bønn.

Mine venner i misjonsorganisasjonen Injil Ministries i Uganda sier: «Be inderlig til Gud i denne tiden om at muslimer som faster og ber, må møte Jesus!»

Like tydelige og frimodige er nye somaliske kristne. Det de selv har opplevd med Jesus, er så stort at de må dele det med andre. Og de ber om at vi må stå sammen med dem i bønn. Hva om vi hadde sagt: «Nei, ikke akkurat nå!» De ville svare: «Det er nettopp nå det gjelder!»

En venn, Batyr, fra Turkmenistan som nå bor i Tyrkia, var muslim. Han sier: «Ja, vi trenger å be for muslimer over hele verden i disse dager at de skal komme til tro på Jesus Kristus.» Så siterer han flere bibelord om at ingen kan komme til Gud uten gjennom Jesus Kristus, før han minner om at Gud i sin kjærlighet ga sin egen Sønn for at alle skal bli frelst. Selv arbeider Batyr blant fremmedarbeidere fra land i Sentral-Asia. Hans største glede er når noen blir frelst og døpt, selv om både han og de selv vet at det kan føre til store problemer. Ukentlig lager han kristne radioprogram som når millioner av muslimer. Muslimer som lytter, sender spørsmål om han kan be for dem.

Jeg har spurt en annen kristen venn med muslimsk bakgrunn, Abraham Balouchi fra Iran, hva han tenker om bønn for muslimer under Ramadan, og han skriver:

«Hei kjære Stig Magne! Takk for bønnene dine. Jeg tror at Jesus kan møte muslimer slik han møtte meg. Han er kjærlighetens Gud og kom til jorden for alle mennesker, og han elsker alle og vil at alle skal bli frelst. For det er én mellommann mellom Gud og mennesker, og det er Kristus Jesus. Han ga seg selv som løsepenger for alle.

Mitt vitnesbyrd er: Jeg var troende muslim, hadde det materielt bra, men kjente på tomhet etter hvert; noe manglet i livet. Jeg prøvde å finne fred og frihet i religionen og andre ting. Da jeg mistet min mor, ble jeg trist, deprimert og sint på religionen og Gud. Jeg kjente meg alene og forsøkte å ende mitt liv. Midt i dette møtte Gud meg. Jeg hørte en høy stemme si: «Nei, nei, nei!» Jeg var sjokkert, for jeg var alene. Hvor kom stemmen fra? Jeg sjekket rundt, der var ingen uten meg! Igjen hørte jeg: «Nei, Abraham; Jeg elsker deg!»

Min venn Hamed fra Afghanistan skrev jeg om i boken «Konvertittene». Historien om hans møte med Jesus er betagende og sterk. Flere ganger møtte Jesus ham gjennom syner, for det var ikke mange andre måter det kunne skje på. Han skriver til meg fra Tyskland: «Jeg ber om at mine landsmenn må få møte Jesus slik jeg møtte ham.»

Pastor Jens Thoresen i Kristkyrkja på Stord har sett mange konvertere fra islam til kristen tro. Han forteller ferske oppmuntrende historier både fra Stord og Tyrkia om iranere som møter Jesus, og kristnes bønn er en vesentlig årsak til at det skjer. Gjennom forbønn blir mennesker helbredet og fysisk berørt på forskjellige måter. En dag ba han om helbredelse for en kurdisk kvinne som hadde begynt å tro på Jesus. Hennes mann, som kalte seg ateist, var til stede. Da Jens ba, ble mannen fysisk berørt og sa: «Det var som ateismen fløy ut av meg og ut vinduet. Vil du be for meg også!»

Informasjonen som presenteres om muslimer og muslimske folk i en bønnekalender i Norge, er positiv informasjon. Vi blir kjent med muslimske folk og deres kultur på en fin måte. Vi lærer også om muslimske minoriteter som blir diskriminert i Kina, Myanmar, India og andre steder. Vi ber om at de ikke skal bli diskriminert og hatet i Europa. Vi ber om at de skal få leve gode liv, for kvinner og at barna deres skal få utdannelse.

Samtidig følger vi Bibelens oppfordring om å be om at de skal få møte Jesus og bli Guds barn.

Når muslimer faster fra soloppgang til solnedgang, er det selvsagt at de også ber til Allah – ofte en «ukjent gud». De ber om alt det vi andre vil be om i våre bønner. Men fremfor alt ber mange om å få oppleve Allahs barmhjertighet og at han må tilgi deres synder. De lengter etter personlig kontakt med sin gud.

Jesus ser og hører bønnene fra lengtende og søkende hjerter. Og mange kan vitne om at det er Jesus som åpenbarer seg for dem – selv om de har bedt til Allah. Jesus, som ofte viser seg i skinnende hvite klær, sier: «Jeg elsker deg. Følg meg!» Det skaper en lengsel etter å bli kjent med ham.

Vi ønsker ikke å manipulere sårbare muslimer. Vi ønsker bare det beste for dem. Vi ber ikke mot muslimer, bare for dem. Så overlater vi til den ene Gud og Frelser vi tror på å svare på bønnene. Fordi vi vet at Han også elsker alle muslimer.