Malalas metode

Skal terroren stoppes, må politiske og religiøse ledere heve seg over ulikhetene og søke sammen om løsninger. La Malala Yousafzai og Kallash Satyarthi vise vei!

Sjelden har fordømmelsen vært mer unison enn etter massakren på 132 uskyldige barn på en skole i Peshawar i Pakistan tirsdag denne uken. Terrorangrepet føyer seg inn i en rekke av mange hundre brutale handlinger utført av ytterliggående grupper i Pakistan bare i år. Men det savner sidestykke i sin brutale hensynsløshet. De syv gjerningsmennenes mål var å drepe så mange barn som mulig, hverken mer eller mindre. Kirkens Nødhjelps partner i Peshawar, organisasjonen Khwendo Kor, har en skole i samme gate som den militære skolen, og leder Maryam Bibi dro rett til sykehuset for å gi blod til de skadde.

– Kjære vene. Folk er terrorisert og skriker på gata. Menn skriker, kvinner skriker, folk slår hodene sine i veggen. Det er så forferdelig, du kan ikke engang forestille deg det, fortalte Maryam på telefon til norske journalister kort tid etter at det grufulle omfanget av terroren var blitt kjent.

Pakistansk Taliban har tatt påtatt seg ansvaret og sier det er en hevn for militære angrep mot gruppen. Myndighetene i landet svarer Taliban og alle landets rasende sørgende med å gjeninnføre dødsstraff i terrorsaker. Slik er både terrorister og myndigheter med på å gi voldsspiralen nye omdreininger.

– At Taliban angriper er ikke noe nytt. Vi har jobbet for utdanning i mer enn 20 år, og har blitt angrepet før. Alle slike hendelser er veldig demotiverende, men vi er motstandsdyktige. Livet går videre, og vi vil fortsette vårt arbeid for utdanning, var Maryam Bibis nokså nøkterne oppsummering etter massakren.

Av de 144 drepte var 132 barn. De fleste mellom 12 og 16 år gamle. Nesten alle var skutt i hodet, slik som Malala Yousafzai ble, da hun og skolevenninnene ble angrepet på skolebussen i august 2012. Malala overlevde, det gjorde ikke barna som var samlet i auditoriet på Army Public School på Warsak road i Peshawar tirsdag.

De døde en knapp uke etter at Malala mottok Nobels Fredspris, sammen med den indiske menneskeretttighetsforkjemperen Kallash Satyarthi. Begge hedres for sin kamp for barns rett til utdanning og et liv uten tvangsarbeid eller tvangsekteskap.

At en muslim og en hindu fra de to fiendestatene deler fredsprisen er et viktig aspekt ved årets tildeling, og bør være til inspirasjon for moderate krefter i de to landene. Deres gjensidige respekt og beundring bør være et eksempel til etterfølgelse for religiøse ledere verden over, ikke minst i Pakistan, India og Afghanistan.

Det er oppmuntrende for Kirkens Nødhjelps arbeid i Pakistan, der vi blant annet jobber med et nasjonalt nettverk av sikher, muslimske, kristne og hinduistiske religiøse ledere. Deres felles mål er en gjensidig respekt for alle religioner, og fredelige løsninger på konflikter. Kirkeledere i Peshawar har avlyst årets julefeiring, utover selve gudstjenestene, i solidaritet med ofrene etter skolemassakren.

Beskyldningene hagler nå, etter tragedien i Peshawar, om hvor stor del av ansvaret som ligger på myndighetene selv. Beskyldningene blir tilbakevist, og svart på med et symbolsk hastevedtak om dødsstraff.

Uansett er det et trist faktum at pakistanske myndigheter ikke har gjort nok for å bekjempe terrorismen som dreper landet innenfra. Voldelige fundamentalister, som også har støtte i deler av befolkningen, har i mange år fått for stort spillerom.

Det var for mange ubegripelig at verdens mest ettersøkte terrorist, Osama bin Laden kunne skjule seg i Pakistan, like ved et militærakademi. USA gikk inn og hentet ut bin Laden, død. USA, ledet av en annen Nobels Fredspris-vinner, president Barack Obama, flyr inn over landet med ubemannede droner og dreper antatte terrorister, og sivile, langs grensen mot Afghanistan. Uroen som dette skaper bidrar til det kaoset som ekstremistene opererer i.

Så hva er løsningen? Den er ikke enkel, men fokuset, og innsatsen, må rettes mot årsakene til denne voldsspiralen.

– Hvorfor er det så lett å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker? Hvorfor er det så lett å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler? Spørsmålene ble stilt av Malala i hennes takketale i Oslo Rådhus.

Begge de to fredsprisvinnernes innsats for barn og ungdom er med på å forebygge fattigdom, konflikt og terrorisme. Fordi; ved å gi barn utdanning og kunnskap blir de i stand til å ta lønnet arbeid som voksne, og forsørge seg selv og familien. Ved å hente arbeidende barn ut fra fabrikker og gi dem en plass på skolebenken, likestiller man mennesker. Man bygger generasjoner, i stedet for å bryte dem ned. Kunnskapsrike og anstendig lønnede arbeidere, med god helse og lyse utsikter, er vanskeligere å rekruttere inn i fundamentalistiske grupper og terrornettverk. Derfor er Malalas metode er riktig. Og viktig. Den forebygger terror.

Skoler må bygges, stein på stein. Fred må bygges, bok på bok.

Les flere utenrikskommentarer her