Klimaskifte i israelsdekningen

Norsk media må ta sitt ansvar for at om lag 4 av 10 nordmenn sitter inne med en fullstendig vrangforestilling om det eneste levende demokratiet i hele Midtøsten og Nord-Afrika.

Gjennom mange år har norske medier blitt kritisert for slagside mot Israel i sin dekning av Midtøsten. Kritikken har rammet hele det norske pressekorpset, med unntak av noe få kristne aktører. Kritikken mot norske media har ikke vært grunnløs:

– Ifølge rapporten «Antisemittisme i Norge», publisert i mai 2012 fra Holocaust-senteret, mener 38 prosent av nordmenn følgende: «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». Norsk media må ta sitt ansvar for at om lag 4 av 10 nordmenn sitter inne med en fullstendig vrangforestilling om det eneste levende demokratiet i hele Midtøsten og Nord-Afrika. Et demokrati med ytringsfrihet, pressefrihet og trosfrihet.

LES OGSÅ: Det nytter å klage

– Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE reagerte i en rapport fra oktober 2012 på nordmenns syn på Israel og Midtøsten. «Utenriksministeren bør fremme en sivilisert diskusjon om Midtøsten-konflikten, og reagere overfor dem som i debatten demoniserer staten Israel», konkluderer OSSE.

Det har sett ut til at kritisk journalistikk kun har rettet seg mot demokratiet i Midtøsten, mens terrorister og diktaturer har kunnet ture fram uten videre. De senere årene har likevel ting begynt å skje som vitner om en endringsprosess.

LES OGSÅ: Ber om mer distanse i Midtøsten-dekningen

1) 27. januar 2011 presenterer TV2 et intervju med Hamas-leder Khaleed Meshaal. Her lovpriser han Norges politikk, og forteller om direkte kontakt med daværende utenriksminister Støre. På spørsmål fra journalist Pål T. Jørgensen benekter Støre noen kontakt med Hamas. I reportasjen eksponeres en utenriksminister som lyver, og som ber om at intervjuet begynner på nytt. Noe slikt hadde vi aldri sett tidligere.

2) 12. februar 2011 skriver politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, artikkelen «Egypt i Israels fotspor?» Dette er under opptøyene i Egypt som førte til Mubaraks fall. Hun peker på at Egypt nå kan velge å bygge demokrati og inngå dypere allianse med Israel. Helt korrekt fremstiller hun Israel som en stat av innovasjon og utvikling, og at dette kunne komme nabolandet Egypt til gode. Slikt hadde vi tidligere ikke lest fra en redaktør i en avis som VG. 14. mai samme år publiserte VG en stor artikkel under tittelen «Israel, Israel, Israel». VGs kommentator Astrid Meland tar utgangspunkt i LO-leder i Trondheim som uttalte at Israel er det verste land i verden. Deretter rettet hun et kritisk søkelys på hvordan man overfokuserer på Israel, men neglisjerer land som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.

LES OGSÅ: Tegn til forståelse i VG

3) 24. mars 2011 taler professor i jus ved Harvard Law School, Alan Dershowitz på Oslo Symposium, invitert av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Hans opplevelse av den anti-israelske mentaliteten i Norge og universitetene som takket nei til han, kringkastes internasjonalt i en rekke miljøer på en slik måte at utenriksminister Støre må ta pennen fatt og skrive leserbrev.

4 ) 1. april 2011 arrangerte Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse den årlige SKUP-konferansen i Tønsberg. Denne samler 600-700 redaktører og journalister fra hele Presse-Norge. På denne konferansen inviterte man pressetalskvinne for den israelske hæren, Avital Leibovitch for å debattere om NRKs dekning av Midtøsten konflikten. Tidligere har norske medier kontant avvist at det finnes ubalanse i denne dekningen. På denne SKUP-konferansen drøftet journalistene selv dette temaet.

5) I april 2011 klaget Israels ambassade i Oslo til Kringkastingsrådet på grunn av NRKs løpende dekning av landet. Klagen var omfattende, men det var ikke behandlingen. Den var å regne som en farse. «NRKs dekning har ikke bidratt til økt fiendtlighet overfor Israel. Det klarer Israel utmerket godt selv», sa Ap-politiker og rådsmedlem Grete Fossum. Det som likevel var interessant var det etterfølgende debatten blant journalistene selv, her ble Kringkastingsrådets behandling kritisert.

6) Under årets væpnede konflikt mellom Hamas og Israel fremstår det tydelig at sosiale medier og internett har brutt mediemonopolet. Nå kan man se Dagsrevyen og umiddelbart sjekke informasjonen opp mot utallige internasjonale nyhets kanaler. Mye har skjedd siden Odd Karsten Tveit rapporterte fra Libanonkrigen i 1982. Under årets væpnede konflikt mellom Hamas og Israel inntar de sosiale medier en rolle vi ikke har opplevd tilsvarende tidligere i denne saken. MIFF gjør en god informasjonsjobb, og får tilgang i en rekke større medier. La meg i denne anledning legge til at i all kommunikasjon må det legges vekt på respekt for medmennesker og motdebattanter.

7) 28. august 2014 drøfter Kringkastingsrådet NRKs dekning av kamphandlingene mellom Hamas og Israel. Dette blir et møte i skarp kontrast til det som fant sted i april 2011. Det rettes en enstemmig kritikk mot statskanalen, ingen hevdet at NRK var for pro-israelsk, men mange pekte på det motsatte. Kritikken av manglende informasjon om Hamas gjaldt jo ikke en manglende nyanse, men tvert imot et fundamentalt punkt, nemlig konfliktens ene part.

Fri informasjonsformidling og formidling av ulike syn er to av punktene i Vær Varsom-plakaten. La oss håpe at mediene vil følge opp sine egne normer i dekningen av Midtøsten.

Til slutt: det finnes et kristenfolk i dette landet som ber for og velsigner både Israel og Norge, det er ingen tvil om at dette bærer frukt!