Utbrenthet i møte med manglende grenser

Som familieterapeut har jeg mange samtaler med mødre. Ofte bunner utfordringene de står i ned til god grensesetting for seg selv. Enten det handler om konflikt i relasjoner, en krevende hverdag, mye dårlig samvittighet, balanse mellom aktivitet og hvile, eller å håndtere eget tankekjør. 

Som kristen mamma har jeg selv kjent på utfordringer ved å ha med meg forkynte ord om å legge ned sitt eget liv, sette andre før seg selv og å ta opp sitt kors daglig, i et hverdagsliv som drives fram av andre behov til enhver tid. Hva kan jeg si nei til uten å bli selvopptatt? 

Hvordan kan personlige grenser henge sammen med et liv i nestekjærlighet og kall til å ha samme sinnelag som Jesus?