Undervisning i tvil
Espen Ottosen har gjennom tre debattinnlegg i Dagen forsvart en bibellesning som jeg opplever lar historisk-vitenskapelige teorier så tvil om Bibelens pålitelighet, skriver Andreas Årikstad.
Jeg er takknemligover at Dagen de siste ukene har gitt rom for en debatt om de teologiske premissene for å forholde seg til vitenskapsteorier og da særlig evolusjonsteorien.
Det er ikke slik enkelte hevder at en skapelsesdebatt er perifer eller uvesentlig. Tvert imot dreier dette seg om grunnleggende forhold både når det kommer til bibelsyn og teologi.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er også relevant at det fra alle kanter av debatten ofte pekes på at spørsmålene er utslagsgivende når kristen ungdom utfordres av ateistisk tankegods. Sakens karakter legger dermed også ansvar på debattantenes skuldre.
Espen Ottosen har gjennom tre innlegg forsvart en bibellesning som jeg opplever lar historisk-vitenskapelige teorier så tvil om Bibelens pålitelighet. Dette gjelder særlig i spørsmål knyttet til biologi, geologi og historie.
I innlegg 7. mai stiller han spørsmålet tilbake til undertegnede om jeg virkelig mener at Bibelens likefremme ord skal ha høyere autoritet enn en vitenskapelig teori.
Det er ikke vanskelig å svare ja. Det betyr ikke at jeg ønsker å lukke øynene for eventuelle komplikasjoner. Tvert imot ser jeg det som mitt ansvar å synliggjøre disse mest av alt fordi jeg er overbevist om at dette i siste instans vil styrke Bibelens troverdighet.
I det videre fremholdes Josva 10,13 som et eksempel på at en likefrem lesing av Bibelen vil kunne føre til feil i forhold til vitenskapelige observasjoner. Luthers lesning av dette verset benyttes også i et innlegg datert 28. april.
Jeg går ut fra at vi er enige om at bibelvers bør leses ut fra kontekst og at Bibelen inneholder både billedlig tale og beskrivelser av naturfenomener relativt sett, ut fra en «slik vi ser dem» synsvinkel. For eksempel sier vi at solen «går ned» fordi det er nettopp det den gjør ut fra den posisjonen jeg befinner meg i.
Men Bibelen beskriver også underfortellinger. Når det gjelder Josva 10, 13 er det ingen grunn til å trekke noen geosentriske konklusjoner ut fra det som faktisk står der.
Empirisk vitenskap har i dag bidratt med god kunnskap om hvordan solsystemet er bygd opp og er ved dette med på å kunngjøre Guds storhet. Likevel vil den samme naturvitenskap aldri kunne forklare et under som at solen og månen stod stille i forhold til jordens rotasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg regner med at alle bibeltroende likevel vil fastholde underet. Luthers feilslutning når det gjelder Josva 10, 13 begynner når han prøver å lage naturlover ut fra en underfortelling. Det ville vært flott å kunne ha en forklaring på hvordan dette gikk til, men dette er sekundært i forhold til tilliten til han som skapte både jorden, månen og solen.
Samtidig er sammenligningen Ottosen her trekker opp nettopp det jeg opplever som den store misforståelsen. At jorden går rundt solen har vi funnet ut ved hjelp av empirisk vitenskap som ingen fornekter i noen av dens fasetter og som ikke strider mot Bibelens likefremme ord, heller ikke i Josva 10, 13.
Skapelsen og påstått evolusjon vil aldri kunne bevises med empirisk vitenskap da den historiske vitenskapen bygger på et trosfundament. Derfor blir slike eksempler som Luthers lesning av Josva ikke relevant i forhold til problemstillingen denne debatten dreier seg om.
Vi bør derfor med frimodighet fortsette å fremholde Bibelen som øverste autoritet i ydmykhet over vår egen og naturvitenskapens begrensede kunnskap.
« Naturen som Guds bok» som Ottosen kaller sitt siste innlegg er derfor heller ikke en særlig god betegnelse i hvert fall ikke uten noen presiseringer.
Vår begrensede kunnskap, men også jordens og naturens status som forbannet av Gud, utgjør særlige utfordringer når vi skal «lese» i denne «boken» og dra historisk vitenskapelige konklusjoner.
Jorden er under avvikling jfr. innlegg av Lianes (6/5). Jesus omtaler de «to bøkene» på en talende måte når han fremholder at «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» (Matt 24:35)
Naturboken bør derfor leses i lys av Bibelboken. Her begynte også naturvitenskapen i sin tid. Dagens historiske vitenskap leser i motsetning til dette naturboken i lys av ateistiske forklaringsmodeller. La oss ikke implementere denne lesningen hverken i vår teologi eller vår forståelse av sann naturvitenskap!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nylig skrev en til meg i en oppmuntrende epost at det vi trenger i kristen sammenheng i dag, ikke er undervisning i tvil, men hjelp til å ta imot Bibelen som Guds sanne ord.
På tross av spissformuleringen treffer dette mye av den teologiske opplæringen som gis i dag på kornet. Det er bra når vi kan være ærlige om personlig tvil, men vi trenger ikke undervisning i tvil.
Når bibelkritikken overskygger apologetikken og apologeter driver med bibelkritikk er det ikke rart at mennesker, kristne som ikke-kristne, begynner å tvile på Bibelen. Sentralt i dette ligger spørsmålet om «skapelse og/eller evolusjon».
Boken med denne tittelen er da også blitt til i håp om at Bibelens troverdighet skal styrkes blant leke og lærde og at mennesker må få et møte med Bibelens Gud og få tro på Bibelens Jesus. «For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. (Jes 54:5)
Fantastisk ubegripelig!
SkapelseAndreas ÅrikstadKristiansand
