Tidsrom - test på bibeltroskap?

Å forske er en gudgitt oppgave. Naturen er også en bok om Skaperen. Det er ikke galt å prøve sine bibeltolkninger på naturen. Og naturen vitner entydig om at jorda er mer enn 6.000 år, skriver Jon Kvalbein.

Vi tren­ger krist­ne som tar Bi­be­len på alvor som Guds ord. Og det er nød­ven­dig å ta opp­gjør med en ate­is­tisk evo­lu­sjons­tenk­ning som re­du­se­rer men­nes­ket til et re­sul­tat av na­tur­lo­ver og til­fel­dig­he­ter.

Men når noen gjør til­slut­ning til ung-jord-krea­sjo­nis­men til test på bi­bel­tro­skap, går de for langt.

Boka «Ska­pel­se og/eller evo­lu­sjon - hva sier Bi­be­len?» (Her­mon 2014) lærer at ska­pel­sen fore­gikk over seks al­min­ne­li­ge dager for cirka 6000 år siden. Er man ikke enig i dette, er man kom­met på gal side i ånds­kam­pen, får vi vite.

For å lage seg en vi­ten­skap som stad­fes­ter dette, må ung-jord-til­hen­ger­ne for­kas­te mye av det som er da­gens na­tur­vi­ten­skap.

Hol­der ikke mål

Mo­der­ne ast­ro­no­mi reg­ner med at uni­ver­set er blitt til av intet for ca 13, 7 mil­li­ar­der år siden.

I år­hund­rer har teo­lo­ger hev­det at Gud skap­te av intet, mot en vi­ten­skap som lærte at jorda hadde vært til be­stan­dig. Nå be­kref­ter vi­ten­ska­pen en ska­pel­se av intet, med na­tur­lo­ver og na­tur­kon­stan­ter som er uhyre fin­inn­stil­te og gjør det mulig for uni­ver­set og livet å ek­sis­te­re.

Mange fors­ke­re vil si: Ska­pel­sen vit­ner om en Ska­per. Men ung-jord-til­hen­ger­ne er ikke for­nøyd. De vil ikke høre om et uni­vers som er eldre enn 6.000 år. Jor­den var til før res­ten av uni­ver­set, som ikke ble skapt før den fjer­de dagen, kan vi lese.

For­fat­ter­ne prø­ver å løse pro­ble­met ved å vise til Ein­steins re­la­ti­vi­tets­te­ori. Jeg for­står ikke det de skri­ver, og jeg tror ikke at de for­står det selv hel­ler.

Lys som vi i dag ser fra fjer­ne stjer­ner er sendt ut for flere mil­li­ar­der år siden. Ja, stjer­ne­ne kan nå være slok­net, men lyset for­tel­ler om tid­li­ge­re his­to­rie. Ung-jord-til­hen­ge­res for­søk på å be­vi­se at lys­has­tig­he­ten var mye stør­re før, hol­der hel­ler ikke mål.

Ingen be­grun­nel­se

Boka for­kas­ter alle ra­dio­met­ris­ke må­lin­ger som da­te­rer geo­lo­gisk eller bio­lo­gisk ma­te­ria­le mer enn 6.000 år til­ba­ke. Selv har jeg na­tur­vi­ten­ska­pe­lig em­bets­ek­sa­men med fy­sikk ho­ved­fag. Mitt spe­sial­om­rå­de var ra­dio­ak­tiv strå­ling. Kar­bon14-me­to­den er godt egnet til da­te­ring av or­ga­nisk ma­te­ria­le som er inn­til 50.000 år gam­melt. Boka hev­der at halv­ve­rings­ti­den for ra­dio­ak­ti­ve stof­fer har vært kor­te­re før. Men halv­ve­rings­ti­den er knyt­tet til en kjerne­re­ak­sjon som er svært lite på­vir­ket av ytre for­hold. Jeg fin­ner intet i fy­sik­ken som kan grunn­gi at jorda eller uni­ver­set bare er 6.000 år gam­melt.

I boka leser vi at synd­flo­den skjed­de for cirka 4.500 år siden og dek­ket alle fjell på jor­den. Hvor kom alt van­net fra? Boka viser til vann­kil­der under jor­den, og regn oven­fra. Li­ke­vel har de ty­de­lig­vis hatt vans­ker med at Mount Eve­rest er 8848 meter over havet. For vi kan lese: Mount Eve­rest var ikke der før flom­men, men ble dan­net etter flom­men, mer eller mind­re som et re­sul­tat av flom­men. Det er ikke lett å feste lit til en slik for­kla­ring.

Bare én istid?

I geo­lo­gi­en har man do­ku­men­tert flere is­ti­der. Den siste is­ti­den, da store deler av Nord-Ame­ri­ka, Euro­pa og Asia var dek­ket av is, ble av­slut­tet for cirka 11.000 år siden. Isen har gravd ut nors­ke fjor­der som ofte har en mo­re­ne-ters­kel, og isen har etter­latt seg store stein­blok­ker på fjell­vid­de­ne. Boka viser til fors­ke­re med et bi­belsk ver­dens­bil­de som lærer at det bare var én istid. Denne varte ca 700 år og fant sted etter synd­flo­den.

Låst tenk­ning

Som krist­ne hev­der vi at den na­tu­ren fors­ker­ne un­der­sø­ker, er den samme som den na­tu­ren som er om­talt som Guds ska­per­verk i Bi­be­len. Sann na­tur­vi­ten­skap kan der­for ikke finne annet enn det som Gud har skapt, og det som men­nes­ker og dyr har for­år­sa­ket i etter­tid. Li­ke­vel har det i his­to­ri­ens løp opp­stått spen­nin­ger og mot­set­nin­ger mel­lom na­tur­vi­ten­ska­pens og teo­lo­gi­ens be­skri­vel­se av na­tu­ren. Hvor­for?

År­sa­ken kan ligge hos na­tur­fors­ker­ne. De kan ha låst sin tenk­ning til mis­vi­sen­de fi­lo­so­fis­ke ideo­lo­gi­er, som na­tu­ra­lis­me og scien­tis­me. En ate­is­tisk evo­lu­sjonlære som re­du­se­rer men­nes­ket til et til­fel­dig pro­dukt av na­tur­lo­ver og til­fel­dig­he­ter er et ek­sem­pel på dette. Fors­ke­re kan også være uvi­ten­de om na­tur­vi­ten­ska­pens be­grens­nin­ger. Eller de kan be­trak­te da­gens na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge viten som en­de­lig mens his­to­ri­en har vist oss at vi­ten­ska­pen er i sta­dig ut­vik­ling idet teori­er blir for­kas­tet eller mo­di­fi­sert. Men år­sa­ken til kon­flik­ten kan også skyl­des dår­lig teo­lo­gi. Bi­be­len kan gjø­res til en auto­ri­ta­tiv lære­bok i na­tur­fag. Eller teo­lo­gi­en kan låse seg til mis­le­den­de fi­lo­so­fis­ke ideo­lo­gi­er. Eller Skrif­ten kan tol­kes på en måte som det ikke er grunn­lag for.

Ska­per be­kym­ring

Ung-jord-tenk­nin­gen er ek­sem­pel på en fast­låst teo­lo­gisk po­si­sjon. Til­hen­ger­ne er ikke vrang­læ­re­re i teo­lo­gisk for­stand. For Guds dom­stol blir synet på jor­das alder intet test­spørs­mål. Mange av dem er gode for­kyn­ne­re som det er en glede å lytte til. Men denne boka gjør meg be­kym­ret. For­fat­ter­ne skri­ver: »Vår po­si­sjon er at Guds Ord er helt ty­de­lig på de tin­ge­ne denne boken be­skri­ver. Det er ikke Bi­be­lens ære som skal red­des, når vi i denne boken for­sva­rer Bi­be­lens tro­ver­dig­het. Det er vi som skal red­des … Uten tro på Bi­be­len mis­ter vi også troen på den Frel­se­ren som Bi­be­len taler om. Det drei­er seg om en ånds­kamp om Skrif­ten og evan­ge­li­ets tro­ver­dig­het».

Kul­tur­opp­drag

Na­tur­vi­ten­ska­pen må ikke være over­ord­net min tro på Gud. Jeg tror på jom­fru­fød­se­len, Jesu le­gem­li­ge opp­stan­del­se og un­der­be­ret­nin­ge­ne, selv om dette ikke har noen na­tur­vi­ten­ska­pe­lig for­kla­ring. Gud har åpen­bart seg i Bi­be­len, som er en sann og usvi­ke­lig vei­le­der i alt som gjel­der tro, lære og liv. Men Gud gav også men­nes­ket et kul­tur­opp­drag til å un­der­leg­ge seg jor­den og bruke den til men­nes­kets beste. Å fors­ke er en gud­gitt opp­ga­ve. Na­tu­ren er også en bok om Ska­pe­ren. Det er ikke galt å prøve sine bi­bel­tolk­nin­ger på na­tu­ren. Og na­tu­ren vit­ner en­ty­dig om at jorda er mer enn 6.000 år.

Av­vist av Wis­løff

Pro­fes­sor Carl Fr. Wis­løff for­tal­te meg at hans bok Jeg vet på hvem jeg tror kunne vært over­satt tid­li­ge­re til en­gelsk enn den ble. Missou­ri­sy­no­den ville ta den der­som bokas om­ta­le av ska­pel­sen ble end­ret i sam­svar med deres ung-jord-krea­sjo­nis­me. Wis­løff av­vis­te dette. Han delte ikke dette synet. I sin dog­ma­tikk skri­ver bi­bel­læ­rer Øi­vind An­der­sen at det er po­si­tivt urik­tig å angi jor­dens alder til ca. 6000 år. Å opp­fat­te ska­pel­ses­da­ge­ne som pe­rio­der er vel­be­grun­net i Skrif­tens egen ut­trykk­s­måte, skri­ver han, uten å ville slå dette fast.

Mot­vir­ker bi­bel­tro­skap

Boka øns­ker å frem­me bi­bel­tro­skap. Men re­sul­ta­tet kan bli det mot­sat­te.

Der­som kra­vet til bi­bel­tro­skap in­ne­bæ­rer til­slut­ning til at jor­den er skapt på 6 van­li­ge dager for ca 6000 år siden, set­ter man ikke bare Wis­løff og An­der­sen uten­for.

Unge kan føle seg tvun­get til å velge vi­ten­skap frem­for tro. Og man opp­ret­ter en ny og kraftø­de­leg­gen­de front­lin­je mel­lom bi­beltro krist­ne som i dag burde stå sam­let i kam­pen mot bi­bel­kri­tisk teo­lo­gi, sver­me­ri og guds­for­nek­ten­de ate­is­me.