Undertro er ikke overtro
Hvis vi tenker at vi skal begynne med å overbevise mennesker om enkeltheter som mange stiller seg tvilende til, kommer vi lett til kort.
Bare ett av fem medlemmer i Den norske kirke tror Jesus ble født av en jomfru.
Det kommer fram i en undersøkelse som InFact har utført for Dagen, og som vi presenterer i dagens avis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ut fra en demokratisk tankegang skulle tiden være overmoden for å avskaffe dette dogmet. Men da ville kirken samtidig slå hull i sitt eget fundament.
En langt bedre løsning er å søke ny frimodighet til å tro på og tale om undrenes plass i kristendommen. Den er nemlig helt avgjørende.
Les også: Statsminister Solberg tror ikke på jomfrufødselen
Den universelle kirke har gjennom hele sin historie bekjent troen på at Maria var jomfru da hun ble med barn.
Hvis man i dag tror at det ikke var en spesielt oppsiktsvekkende hendelse for 2.000 år siden, tar man grundig feil. Den tids mennesker visste like godt som vi hvordan et barn blir til. Og alternative forklaringer virket neppe mye mer troverdige på dem enn de gjør på dagens mennesker.
Likevel forteller evangelistene Matteus og Lukas at Guds sønn kom til verden på denne måten.
Her er vi ved kjernen av det saken egentlig dreier seg om.
Er det lettere å tro at Gud kunne bli menneske? Og at han som menneske kunne helbrede syke, vekke opp døde og stille stormen? Eller at han selv kunne bli reist opp fra de døde?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nei, ingenting av dette er «mulig» slik vi kjenner tilværelsen. Men kristen tro bygger på en overbevisning om at Gud ikke er underlagt våre begrensninger.
Han er ikke pålagt å følge naturlovene. Han er jo den som har etablert dem, og står suverent fritt til å gjøre som han vil.
I kristen forkynnelse er det viktig å starte i riktig ende.
Hvis vi tenker at vi skal begynne med å overbevise mennesker om enkeltheter som mange stiller seg tvilende til, kommer vi lett til kort.
Menneskelig talt gir det ikke særlig mening å hevde at noen har gjort noe som alle vet ikke lar seg gjøre. Perspektivet må utvides.
Hvis Gud var i stand til å skape alt synlig og usynlig, hvis han vet alt og kjenner hver eneste en av oss - skulle han ikke også greie å handle med det han har skapt? Står han ikke fritt til å gripe inn i sitt eget skaperverk?
I år har vi markert 50-årsdagen for den kristne tenkeren C. S. Lewis' død.
Et av hans viktige bidrag, ikke minst gjennom boken «Mirakler», var å argumentere for at undrene som Det nye testamente forteller om, ikke bryter med et vitenskapelig verdensbilde. Tvert imot er det slik at det er lovene Gud har gitt oss i naturen, som setter oss i stand til å skjønne at et under er skjedd.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vitenskapen kan ikke i seg selv forby at undere skjer. Dette framhevet den kristne matematikeren og Oxford-professoren John Lennox da han mintes Lewis på BBC.
Fjerner vi alt som overgår vår fatteevne fra kristen tro, sitter vi bare igjen med fine historier og gode verdier, varmt fellesskap og vakre seremonier.
Slikt er vel og bra så langt det rekker, men det rekker ikke særlig langt. Det kan ikke gi oss forventning om Guds hjelp i livet og håp for evigheten. På denne bakgrunnen er spørsmålet om jomfrufødselen ingen bagatell.
Dypest sett dreier det seg om Guds tilstedeværelse i vår verden og hans allmakt.
«Ingenting er umulig for Gud», sa engelen Gabriel da han kom til Maria for å bringe budskapet om at hun skulle bli mor til «Den Høyestes Sønn». Budskapet om ham trenger også moderne nordmenn å høre.
Blir det forkynt med troskap og overbevisning, kan vi få nåde til å tro at undrenes tid ikke er forbi.
