Umusikalsk teologi

Karl Andreas Jahr påpeker (i KS 5. april) med rette at vi bør være kritiske både til oss selv og andre.

Da forundrer det meg at han så raskt avfeier respekterte kristenledere (Carl Fredrik Wisløff og Øivind Andersen) som advarte mot den moderne (rocke-)musikken. Det var nok mange andre ledere som sa det samme.

Men alt skal prøves på frukten. Har disse årtiene med høylytt rockemusikk og moderne sangtekster ført til vekkelse eller til tørketider i våre menigheter? Er folk i hopetall blitt frelst, helbredet og åndsdøpt i denne perioden? Er det flere eller færre folk på møtene nå enn for 20–30 år siden?