Uklar forkynnelse om helliggjørelse

Enhver som forkynner Guds Ord, kjenner noe til vanskeligheten med å forkynne til helliggjørelse. Helliggjørelse defineres da som å «bli det du er». Den som er blitt hellig og rettferdig i Kristus, kalles til et hellig liv i Jesu etterfølgelse som hans elskede barn 1. Pet 2,14–16. En kristen kalles til å «bære frukt», til å «vokse i nåde og kjennskap til Jesus Kristus».

Ulik teologisk forståelse har tilrettelagt ulikt hva som kjennetegner en sann helliggjørelse. Og det er ulike «grøfter» hva en uklar helliggjørelsesforkynnelse kan føre med seg. Ei grøft er egenrettferdighet, at mennesket får en forståelse av at en er kommet «lenger» enn andre troende. Ei anna grøft er motløshet, selvopptatthet og gjerningsstrev. En tredje grøft er den falske frihet som begynner å forsvare synd.

I Romerbrevet kapittel 6–8 gir apostelen Paulus en grundig undervisning om tematikken. Det videreføres i de konkrete formaningene i Rom 12–15. Apostelen starter i 6,1 med å advare sterkt mot at en kristen bare kan fortsette å synde mot Guds bud, fordi det er så rikelig med nåde. Han leder tankene til dåpen hvor synden ble begravd med Kristus og vi ble oppreist til et nytt liv som vi nå skal leve i.