| Debatt
Udødelig sjel – eller udødelighet som gave?
VENDER TILBAKE: Når døden kommer, beskrives det som at «støvet vender tilbake til jorden … og ånden/livspusten vender tilbake til Gud». Bildet viser Møllendal gravplass i Bergen.
Adobe Stock
I Dagen 24.12 skrev jeg «Evig straff, evig pine eller den annen død?». Øystein Johnson svarer 29.12 at mennesket har en udødelig sjel, og spør om mitt syn gjør dommen mindre alvorlig, om Matt 10,28 beviser sjelens udødelighet, og om «søvn» bare er et læregrep. Her svarer jeg på det han reiser. (Molland er nyttig historisk, men i lærespørsmål må Skriftens egne ord få siste ord.)
1) Er dommen mindre alvorlig dersom utfallet er «den annen død»?
Jeg tror ikke alvor måles i hvor lenge noen kan lide, men i hva som tapes. Fortapelsen er et grusomt tap: å miste del i livet Gud vil gi – og å bli borte fra den nye skapelsen der bare godt råder. Sett fra Guds ståsted er dette også et tap: Han mister noen. Og tapet rammer ikke bare Gud og den som går fortapt, men også dem som elsket vedkommende – familie, venner og dem vedkommende var gitt til å være til velsignelse for. At mange i vår falne tilstand kan oppleve døden som «befrielse», sier mest om hvor langt vi er fra «bare godt».
