Alle mennesker har en udødelig sjel

I artikkelen Evig straff, evig pine eller den annen død? (Dagen, 24.12) beskriver Leif G Opheim to av adventistenes kjennetegn; at mennesket ikke har en udødelig sjel; det er en gave Gud gir til de troende i oppstandelsen. Og bruker ordet «søvn» fire steder som forklaring på menneskets ubevisste tilstand mellom døden og oppstandelsen.

Bare så det er sagt er vi enige om det pedagogiske aspektet i mange av Bibelens tekster; at Gud advarer menneskene gjennom sitt ord, for han vil ikke at noen skal gå fortapt.

Eller som Einar Molland skriver i Kristenhetens kirker og trossamfunn om Adventismen, s 300: «I en rekke lærepunkter avviker adventistene neppe synderlig fra de oppfatninger som ellers finnes i evangeliske kirkesamfunn. De fastholder læren om Treenigheten og om Kristi guddom og preeksistens, jomfrufødselen, forsoningen ved Kristi lidelse og død, hans oppstandelse og hans gjenkomst. Men de har også sine eiendommeligheter».