Ubevæpnet politi. Finn én feil

Det norske folks holdning til bevæpning av politiet har endret seg. Nå er det på tide at politikerne kommer etter.

To svært alvorlige angrep har rystet Norge den siste tiden. Desperadoen som gikk berserk med pil og bue og stikkvåpen på Kongsberg i oktober rakk å ta livet av fem mennesker før politiet fikk pågrepet ham. For en uke siden kunne også uskyldige ha blitt drept på Bislett i Oslo da en tidligere dømt voldsmann prøvde å knivstikke personer i morgenrushet.

Enkelte har pekt på det faktum at begge gjerningsmennene bekjente muslimsk tro. Den siste gjorde det til og med høytlydt mens han utførte knivangrepet. Etterforskningen pågår fortsatt, men det meste tyder likevel på at begge disse angrepene handler mer om psykiatri enn om den typen jihadistisk terror som har krevd så mange menneskeliv i europeiske storbyer de siste årene.

Voldsanslagene har likevel naturlig nok skaket opp offentligheten. Og en meningsmåling som Kantar TNS har gjort for TV2 viser at befolkningen ikke bare har blitt skremt, men at det som har skjedd også har påvirket deres oppfatning av et omstridt politisk spørsmål. De dramatiske hendelsene på Kongsberg og på Bislett har endret det norske folks syn på bevæpning av politiet.

Nå svarer et flertall på 57 prosent at politiet bør kunne bære våpen. 41 prosent mener våpen bør være tilgjengelig i bil, som i dag, mens det bare er en prosent som svarer «vet ikke».

I meningsmålingen ble det også spurt om hva de dramatiske angrepene den siste tiden har gjort med synet på bevæpning. Hele 56 prosent svarer at hendelsene på Bislett og på Kongsberg har gjort at de har endret oppfatning i saken og at de nå mener at våpen bør bli enklere tilgjengelig enn i dag.

Politiet har i dag en ordning med såkalt fremskutt lagring, der skytevåpen ligger låst i en kasse i politibilen. Det var denne situasjonen politipatruljen som havnet midt i dramaet på Bislett sist uke, befant seg i. De var ubevæpnet da de plutselig måtte håndtere en situasjon der en mann med kniv løp etter personer på åpen gate for å knivstikke dem. For å avverge den umiddelbare faren brukte de bilen som våpen for å prøve å få kontroll på mannen.

Men da voldsmannen også angrep politibilen måtte de først fikle med låsen for å få tilgang til våpenet, hente det frem og så lade det. I mellomtiden hadde den livsfarlige gjerningsmannen allerede kommet seg inn i politibilen og rukket å knivstikke en av politibetjentene. I basketaket som oppstod ble den kriminelle skutt og drept.

Det som skjedde på Bislett er helt uholdbart. I en situasjon der det kunne stått om sekunder for å avverge et nytt massedrap som det på Kongsberg, hadde politiet ikke de maktmidlene de trengte for å få kontroll. Gjerningsmannen var faktisk i utgangspunktet bedre bevæpnet enn ordenmakten. Slik kan vi rett og slett ikke ha det.

De som står helt i front for å hindre terrorisme og voldelige angrep, ber om bevæpning.

Vi, for vår del, har egentlig aldri helt forstått prinsippet med ubevæpnet politi. For oss et det rett og slett gåtefullt. Litt sånn: Politi uten våpen, finn én feil.

Selv om de to angrepene i høst ikke har vært terrorisme i ordets bokstavelige forstand, så er det uansett ganske naivt å tro at Norge skulle være immun mot den internasjonale islamistiske terrorismen.

På oss gjør det inntrykk at de institusjonene som står helt i front for å hindre terrorisme og voldelige angrep, ber om bevæpning. Politiets Fellesforbund, som organiserer de menneskene som samfunnet sender ut i slike potensielt livsfarlige situasjoner, var tidligere motstandere av en allmenn bevæpning. Men de har skiftet syn og ber om å få bære våpen, både for å kunne beskytte seg selv og for å kunne verne den norske befolkningen på en best mulig måte.

Politiets Sikkerhetstjeneste, som har som oppgave å avverge terroranslag mot Norge, har også anbefalt en generell bevæpning for å kunne stanse angrep raskere. PSTs jobb er å avsløre og analysere de truslene som det norske samfunn står overfor og gi råd om hvordan vi best mulig skal møte trusselbildet.

De som velger å ikke lytte til disse alvorlige advarslene både fra vårt fremste kompetansemiljø og fra de som selv har uniformen på, tar på seg et stort ansvar.

Det nye nå er at de også har et flertall av folket mot seg.