Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Meninger

SAMTALE: Kven er desse menneska rundt meg, som er klar for eit steg vidare i trua, spør skribenten.

Trur me verkeleg at evangeliet er godt nytt for menneske rundt oss?

Marit Hårklau Ådnanes
Marit Hårklau Ådnanes dagleg leiar Indremisjonssamskipnaden (IMS)
Publisert Sist oppdatert

I det siste har eg blitt utfordra på om eg trur at evangeliet er godt nytt for menneske rundt meg. Og viss ikkje me som er kristne har trua, kven skal ha trua på det då? Og viss eg har trua, korleis pregar det mitt liv og min kvardag?

Som lita jente høyrde eg dei vaksne snakka om «nød for andre». Eg skjønte innhaldet av orda, men likevel kjente eg ingen nød sjølv. Etter kvart som eg har fått sett og kjent meir av evangeliets kraft, har nauda vakse også i meg.

Då kvinna ved Sykars brønn (Joh 4) hadde blitt avslørt og tilgitt av Jesus, kva er det første ho gjer då? Jo, ho gløymer sitt eigentlege ærend, lar vasskrukka stå, og går inn i byen og seier til folk ho møter på:

meninger evangelisering misjon
Powered by Labrador CMS