Debatt
TILLIT: Selv om vi kanskje skulle ønske det kun var relasjonen til Jesus det sto og falt på, så er bildet ofte langt mer komplisert, skriver Andreas Bjørntvedt.
Privat
Troen vi står på burde innby til troverdige og tillitvekkende liv
Øystein Gjerme peker i Vårt Land (07.07.24) på at «tillit er alt vi har» som kristne ledere. Jeg tror ikke han tar feil, og jeg tror dette gjelder langt ut over Pinsebevegelsen.
Da jeg begynte med doktorgradsarbeidet mitt, så hadde jeg en forestilling om at jeg primært skulle holde på med faktorer i barne-/ungdomstid som har hatt betydning for at vi senere i livet regner oss som kristne. Etter hvert forsto jeg at jeg i stor grad ville holde på med tillit og integritet, ettersom dataene viser hvor tett påvirkning er knyttet til tillit og integritet, både i positiv og negativ forstand.
Der tillit havarerer og integriteten står på spill blant formelt eller uformelt åndelig lederskap, får dette personer til å stille spørsmål med mer enn bare tilliten til personen, det rammer fort også det personen sto i spissen for. Dersom jeg ikke lenger kan ha tillit til vedkommende, kan jeg da ha tillit til det vedkommende sto for? Trodde vedkommende i det hele tatt på det selv?
