Trettebergstuens alvorlige angrep på tros- og ytringsfriheten

I fremtiden får ikke to personer være alene i sjelesorgrommet hvis temaet er homofilt samliv. Statsråd Anette Trettebergstuen insisterer på å være der sammen med dem.

Den vil få navnet konverteringsterapiparagrafen eller en annet kronglete og byråkratisk betegnelse slik lover gjerne får. Men denne loven burde egentlig bare hett Lex Hegseth.

For det er komiker Morten Hegseths serie «Homoterapi» på VGTV høsten 2019 som er den direkte foranledningen til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuens nye forslag til konverteringsforbud.

Hegseths programmer som utelukkende handlet om forbønn og kristen veiledning på samlivsområdet, skapte en slags moralsk panikk blant en rekke norske politikere. Den ene etter den andre sto harmdirrende fram og konkurrerte i å love at dette skulle de sørge for å forby.

Trettebergstuens nye lovforslag er en videreføring av denne opphissede overbudsstemningen. Solberg-regjeringens opprinnelige forslag om å forby konverteringsterapi utført på barn under 16 år og en strafferamme på ett års fengsel, var ikke nok for henne. Nå klasker hun til med krav om opptil seks ganger så lang tid bak murene for den som utfører slik terapi, til og med på voksne samtykkende mennesker. Et allerede dårlig lovforslag fra den forrige regjeringen har blitt ekstremt mye dårligere.

Når man foreslår lovgivning på et nytt område, regnes det vanligvis som helt avgjørende å skaffe seg så godt faktagrunnlag som mulig. Hvis man skal forby noe, bør man for eksempel finne ut hvor utbredt praksisen faktisk er. Kanskje det man vedtar et lovforbud mot noe som egentlig ikke finnes?

Barne-, ungdoms- – og familiedirektoratet (Bufdir) er i ferd med å undersøke omfanget av konverteringsterapi er i Norge. De skal være ferdig med sitt arbeid neste år. Men regjeringen har ikke tid til å vente på rapporten fra sitt eget myndighetsorgan. VGTV-serien til Hegseth får holde, mener Trettebergstuen angivelig.

Sånn blir det når moralsk panikk bakes sammen med et intenst ønske om å vise handlekraft og tilsettes en solid dose populisme. For ingen skal få oss til å tro at det var tilfeldig at lovforslaget ble sendt ut på høring to dager før Pride-paraden i Oslo.

Seks års fengsel, altså. Kristne sjelesørgere trues med et straffenivå som tilsvarer, eller til og med overgår, alvorlig voldskriminalitet.

For det er jo overtydelig at det nettopp er dette som er hensikten med det nye lovforslaget: Å skremme kristne miljøer fra både å ytre seg om og praktisere klassisk kristen samlivsetikk.

Det er tydeligvis en torn i øyet på denne statsråden at det finnes kristne sammenhenger som har et annet syn på homofilt samliv og på transproblematikken enn det hun selv har. Og nå ser hun sitt snitt til å innskrenke både ytrings- og religionsfriheten for denne gruppen.

Noen annen konsekvens har ikke denne loven. For den behandlingslignende praksisen overfor homofile som omtales i tidligere høringsutkast, finnes rett og slett ikke. Det er ikke sånn i Norge at homofile tas i behandling eller i terapi for å endre deres legning. Og det er i hvert fall ingen som reklamerer for noe slikt. Så det reklameforbudet regjeringen også nå foreslår, fremstår nærmest som latterlig.

Men det er på denne måten statsråden likevel må pakke inn lovteksten for å ikke komme i konflikt med de internasjonale forpliktelsene vi har til å følge menneskerettighetene på trosfrihetsområdet. Trettebergstuen kan ikke foreslå en lov som spesifikt retter seg inn mot forbønnsvirksomhet og sjelesorg, selv om det er slik virksomhet hun vil ramme. For det er liten tvil om at det er i de kristne miljøene at jakten på eventuelle lovovertredere vil foregå.

Den nye loven fremstår derfor som et angrep på religions- og ytringsfriheten lettere kamuflert som et lovforbud mot en behandlingsterapi som i virkeligheten ikke finnes. Antakelig snakker vi rett og slett om det alvorligste angrepet på trosfriheten i Norge etter krigen.

For vi snakker om en myndighetsinnblanding på det religiøse området som vi ikke har sett maken til her i landet på mange tiår. Det Trettebergstuen i praksis gjør er nemlig å insistere på å skaffe seg adgang til sjelesorgrommet. Det er hun som skal bestemme hva som kan sies og ikke sies i en samtale om kristen tro og livsførsel. Og det er hun som skal avgjøre hvilke bønner som kan bes. I hvert fall hvis den som folder hendene ikke skal risikere å havne i fengsel.

Regjeringens nye lovforslag representerer også en umyndiggjøring av de homofile og transpersonene selv, som vi ikke skjønner at Trettebergstuen ikke ser. Resultatet vil bli at en person med homofil orientering, som mener homoseksuell praksis er i strid med kristen tro, ikke lenger kan søke sjelesorg og åndelig veiledning i tråd med sitt syn uten at sjelesørgeren risikerer straffansvar.

Homofile er den eneste gruppen som fratas den religiøse selvbestemmelsesretten på denne måten. Den nye loven er derfor ikke bare diskriminerende overfor religiøse miljøer, men faktisk også overfor de homofile selv.

For nå skal storebror, rettelse storesøster, se deg. Også i sjelesorgrommet. Medsjelesørgeren Anette Trettebergstuen har trengt seg helt inn dit.

Men det er ikke en svart bibel hun har med seg. Det er en tykk rød bok. Norges lover.

Det er en torn i øyet på denne statsråden at det finnes kristne sammenhenger som har et annet syn på homofilt samliv og på transproblematikken enn det hun selv har.