Trenger vi mer tros- og livssynsdialog i Oslo?
Torsdag 21. oktober får Oslo nok et tilskudd til sin allerede særdeles rikholdige organisasjonsflora. Da holder Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STLO) sitt stiftelsesmøte i Oslo rådhus.
STL Oslo har som mål å representere så mye av tros- og livssynsmangfoldet i hovedstaden som mulig. Så langt har 24 tros- og livssynssamfunn meldt seg inn. Initiativet er tatt av tros- og livssynssektoren selv, og Oslo kommune har bidratt til å legge til rette for dette samarbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
STL Oslo er en lokal dialoggruppe, tilknyttet STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) sentralt. Medlemmene er tros- og livssynssamfunn med adresse i Oslo. Det finnes allerede 11 slike dialoggrupper over hele landet, mange av dem har eksistert i en årrekke.
Hva skyldes det at Norges største og mest mangfoldige by først nå får en slik organisasjon?
Mye av forklaringen ligger nok i at STL sentralt også holder hus i Oslo. En del av oppgavene som STL Oslo nå vil overta, eksempelvis diverse samarbeidsprosjekter med Oslo kommune, har vært ivaretatt av STL sentralt. Det har lenge vært åpenbart at det ikke er tilfredsstillende i lengden. Oslo har lokale utfordringer og interesser, og de bør ivaretas av et organ som har blikket fast rettet mot sin by og sitt lokalmiljø.
STL Oslo er en selvstendig organisasjon, i likhet med landets øvrige dialoggrupper. Riktignok har de jevnlige møter med hverandre i STL-regi, men de står på egne bein, og kan samarbeide med lokale myndigheter uten at STL sentralt er involvert.
Kjernevirksomheten i STL Oslo vil være dialogarbeid på tvers av tros- og livssynsskiller. For utenforstående kan det høres trivielt ut. I virkeligheten er det uhyre viktig.
Tros- og livssyns-Norge framstår som svært harmonisk, sammenlignet med flere andre land, men det er en konsekvens av mangeårig dialogarbeid. Det er farlig å ta dette for gitt.
Det er spenninger mellom tros- og livssynssamfunn i landet vårt. Takket være dialogarbeidet blir mange av disse potensielle konfliktene løst før de når ut i offentligheten.
Med opprettelsen av STL Oslo får tros- og livssynsmiljøene i landets hovedstad en mulighet til å knytte tettere bånd seg imellom, og vil være i stand til å håndtere uenigheter enda mer effektivt enn tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den nye tros- og livssynsloven, som trådte i kraft 1. januar, stiller en lang rekke krav til kommunen om å tilby livssynstilpassede tjenester innenfor arbeidsliv, utdanning, helse, kultur og gravplasser. En viktig oppgave for STL Oslo vil bli å hjelpe kommunen med å innfri disse kravene som et bidrag til å bygge et livssynsåpent samfunn.
Det er også slik at tros- og livssynssamfunnene sitter på ressurser og ekspertise som kommunen kan ha behov for. Ikke minst har det vist seg viktig med hensyn til å spre informasjon.
Gjennom tros- og livssynssamfunnene kan kommunen nå grupper som det av ulike grunner ikke alltid er enkelt å nå. Med en lokal dialoggruppe som partner vil kommunen kunne nyttiggjøre seg av tros- og livssynssamfunnenes infrastruktur enda raskere og mer effektivt enn i dag.
Tros- og livssynssamfunnene sitter på ressurser og ekspertise som kommunen kan ha behov for.
Ikke religiøs eller økumenisk
Til sist kan vi si noe om hva STL Oslo ikke er. Det er ikke en religiøs eller økumenisk organisasjon, men et dialogisk og organisatorisk samarbeid. STL Oslo inkluderer både religiøse menigheter og ikke-religiøse livssynssamfunn.
Forskjellene medlemssamfunnene imellom er store, men de har mange av de samme utfordringene, de har nytte av å dele erfaringer, og de kan arbeide sammen om å nå felles mål.
STL Oslo har allerede fått god drahjelp av Oslo kommune, som har lagt inn en million kroner til den nye organisasjonen i det foreslåtte budsjettet. Vi mener dette er en god investering. Et nært samarbeid mellom byens mangfold av tros- og livssynssamfunn er verdifullt i seg selv.
Det er likevel all grunn til å tro at det vil betale seg gjennom å gi oss en enda mer harmonisk by hvor tros- og livssynsamfunnene, i samarbeid med det øvrige sivilsamfunnet, og kommunen, bruker sine ressurser til det beste for byens fellesskap.