| I fokus
Toppen av urettferdighet
MISJON: Hvis ikke vi går aktivt inn for å nå de unådde folkegruppene med evangeliet om Jesus, og prioriterer misjon blant disse, vil vi aldri noensinne lykkes i å nå dem, skriver Per Birkeli. Her fra «Menigheten under treet» i Kenya 2015.
Anne Gustavsen
Synes du det er mye urettferdighet i verden? Skulle du ønske at penger, mat og generell velstand var mer rettferdig fordelt? Drømmer du om en dag da all krig, fattigdom og sult er utryddet, og jorden er blitt et godt sted å bo for alle menneskene her?
Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, så er du og jeg enige om at noe burde gjøres for å utjevne de store forskjellene. Vi bor i et fredfullt hjørne av verden, og nordmenn flest kan spise seg mette flere ganger om dagen. Mens vi kan nyte ulike delikatesser fra andre kanter av kloden, må millioner av mennesker klare seg med ett enkelt måltid om dagen – og i noen tilfeller enda mindre enn dette.
– Dette er toppen på urettferdighet, tenker du kanskje. Men det finnes en urettferdighet som er enda verre enn dette. I Norge har vi en mengde kirker, bedehus, kristne skoler, kristne radio- og tv-kanaler og kristne aviser. Mennesker i mange andre deler av verden har aldri hørt om Jesus. Ja, faktisk finnes det hele etniske grupper hvor få eller ingen ennå har fått lære Jesus å kjenne.
